Enkelte typer plastemballasje kan gi fra seg usunne kjemikalier i kontakt med mat.

— Vår jobb er å se etter fremmedstoffer i mat, forurensninger som blant annet viser seg å komme fra emballasje og andre materialer og gjenstander maten eller drikkevannet er i kontakt med, sier seniorrådgiver Ingun Skjevrak ved Mattilsynets Nasjonale senter i Sandnes.

Ingen panikk

Skjevrak og Mattilsynet er opptatt av å ikke skape panikk, men oppfordrer folk til å bruke plastemballasjen til det den er tenkt til. Isbokser, for eksempel, har ingenting i mikrobølgeovn eller vannbad å gjøre. Det er heller ikke anbefalt å pakke brød eller annen mat i bæreposer.

— Bransjen leverer maten i emballasje som er egnet for formålet. Isbokser, for eksempel, er egnet for frysing, og det er særlig ved oppvarming at denne plasten og annen plast kan gi fra seg kjemiske stoffer, forklarer hun.

Glass og gaffel

Hun synes heller ikke det er en god idé å varme pølsene opp i den originale plastpakken fra kjøledisken.

Den tryggeste emballasjen til bruk i husholdningen er ifølge Skjevrak den man kjøper i butikken som er merket med glass og gaffel-symbol og eventuelle begrensninger i bruk.

— Det er ikke matprodusentene som har ansvaret for at publikum bruker emballasje feil hjemme på eget kjøkken, det er vi og våre vaner som må endres, mener hun.

Kreftfremkallende

Mattilsynet har imidlertid funnet grunn til å advare mot enkelte typer kjøkkenredskaper i svart plast. Når man rører i varm mat med visper og sleiver av dette slaget, viser det seg at enkelte typer avgir stoffer som tilhører såkalte primære aromatiske aminer, som kan være kreftfremkallende.

— Vi er ikke sikre på hva det er i disse redskapene som avgir anilin eller beslektede stoffer, lenge trodde vi det var fargen, men det kan sannsynligvis også ha andre årsaker, sier hun.

Her er rådet å be butikken garantere for at redskapene er trygge, slik at butikkene som selger kjøkkenredskapene skaffer seg den nødvendige dokumentasjon fra sine leverandører.

I mellomtiden kan kanskje den gamle tresleiva få renessanse.

Kjemi i vann

Mattilsynet er også opptatt av plastrør som frakter drikkevann. Nå konsentreres innsatsen om rørene i huset, de som har erstattet de gamle kobberørene.

— Drikkevann er jo vårt viktigste næringsmiddel, og vi drikker litervis. Innendørsrørene som brukes i dag er gjenstand for undersøkelser ved Folkehelseinstituttet, fordi vi tidligere har funnet at de avgir kjemiske stoffer til vannet, sier hun.

Mattilsynet er også opptatt av hvordan stoffer fra trykkfarge overføres til maten. Tester av drikkeflasker viste at blant annet fargestoffer fra dekoren på flasken, gikk gjennom plasten og satte lukt på vann i flasken. Folkehelseinstituttet vurderte at stoffene ikke var helseskadelige i de mengdene som ble påvist ved denne undersøkelsen.

— Det er et tankekors at vi omgir oss med så mange stoffer vi ikke kjenner effekten av, og som vi først ser konsekvensene av etter lang tid. Det vi gjør er litt som å lete etter den berømmelig nålen i høystakken. Det er en mengde stoffer der ute som vi vet lite om.