Det viser en beregning BT har foretatt på grunnlag av Petroleumsfondets årsrapport, som ble offentliggjort i går.

Atomkraft-investeringene skjer trass i regjeringens massive kamp mot utslippene av det radioaktive stoffet technetium fra Sellafield-anlegget.

Miljøvernminister Børge Brende har lenge truet Storbritannia med søksmål for å få stanset den radioaktive forurensningen langs norskekysten. Men oversikten BT presenterer, viser at Norge gjennom investeringene av oljeformuen kan oppfattes som en indirekte bidragsyter til utslippene.

Japanske atomkraftverk

Petroleumsfondet har aksjer i en rekke selskaper som er viktige kunder hos det statseide britiske atomselskapet British Nuclear Fuels Ltd (BNFL), som eier og driver gjenvinningsanlegget ved Irskesjøen. Det er her mange av de utenlandske atomselskapene leverer store mengder brukt kjernebrensel til gjenvinning.

Her er noen av selskapene Statens Petroleumsfond har plassert oljeformuen i:

  • Tysklands største atomkraftselskap E. ON. Energie AG. Her var fondets aksjeportefølje ved siste årsskifte verdsatt til 669 millioner kroner.
  • Japanske Tokyo El. Power & Co: Verdi 310 millioner kroner.
  • Japanske Kansai Electric Power Co: Verdi 93 millioner kroner. På BNFLs hjemmeside fremkommer det at selskapene nevnt over er viktige Sellafield-kunder. I tillegg kommer Oljefondets investeringer i en rekke andre japanske atomkraftverk.

Tabbe-investering

Petroleumsfondets investering i Sellafields største kunde, British Energy, har vært en katastrofe. Selskapet kollapset i fjor høst, noe som påførte den norske fellesformuen et tap på 47 millioner kroner. Ved utgangen av 2002 var investeringen bare verd 735.000 kroner.

Verdien på atomkraftinvesteringene har skrumpet inn med flere hundre millioner kroner siden 2001.

Men det skyldes ikke at fondets eierandeler er blitt mindre, men det faktum at selskapenes verdi raste i fjor.

Trenden er at Petroleumsfondet har økt investeringene i atomindustrien kraftig siden slutten av 1990-tallet. Men aksjepostene i selskapene er likevel små.

Det hører også med til historien at en rekke av BNFLs storkunder nå truer med å trekke seg fra kontrakter med Sellafield. Ifølge fagtidsskriftet «Nuclear Fuel» vurderer flere tyske selskaper nå om de skal kjøpe seg ut av gamle kontrakter. Årsaken er frustrasjon over stadige forsinkelser og at BNFL skal ha forsøkt å presse prisen på inngåtte avtaler i været. Krise i japansk atomkraftindustri kan også påføre Sellafield store tap.

«Statlig dobbeltmoral»

En rekke miljøorganisasjoner og politikere har tidligere hevdet at Petroleumsfondets investeringer i atomindustrien gjør at den norske kampen mot Sellafield ikke står til troende. Ord som «statlig dobbeltmoral» og «hykleri» har vært brukt. Kritikken er ikke blitt mindre etter at regjeringen har gitt fornyet samtykke til at forskningen på såkalt Mox-brensel kan fortsette ved Halden-reaktoren. Denne forskningen kan bidra til å forlenge levetiden til Sellafield-anlegget, ifølge en rapport fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Men miljøvernminister Børge Brende har hele tiden fastholdt at investeringene ikke skaper noen problemer i forhold regjeringens sterke engasjement for å få stanset utslippene. Han har også vist til at Stortinget ikke har fattet noe vedtak som forbyr Petroleumsfondet i å investere i atomindustrien.

Ifølge Norwatch/Framtiden i våre hender økte Petroleumsfondet i 2002 investeringene i selskaper som driver atomvåpenproduksjon, fra 309 millioner i 2001 til 434 millioner kroner i fjor.

fakta/oljefondet

  • Fondet gjennomførde aksjehandlar for 337 milliardar kroner i fjor. Til samanlikning tilsvarar det 75 prosent av den samla omsetnaden ved Oslo Børs.
  • Handlane vert fordelt ved børsane i inntil 27 land.
  • Ved årsskiftet åtte fondet aksjar i 2430 selskap. * Fondet kjøpte obligasjonar for 137 milliardar kroner i fjor. Aksjehandlane trekte resultatet ned med ei avkasting på minus 24,4 prosent. Obligasjonsresultatet vart pluss 9,9 prosent.
  • Fondets «miljøfond» ga en avkasting på minus 25 prosent.
  • For åra 1997-2002 har realavkastinga etter forvaltningskostnadar vore 2,5 prosent årleg i gjennomsnitt.
  • Regjeringa har bestemt at fondet skal plassere om lag 60 prosent av forvaltninga i obligasjonar og resten i aksjar.