OLAV GARVIK

Dette er noen av budskapene fra tidligere EU-kommissær Ritt Bjerregaard. Den danske politikeren ønsker av hele sitt hjerte så vel Romania som Bulgaria og Tyrkia inn i det gode EU-selskap. Men etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland ser hun for seg stagnasjon, eller i hvert fall en pause i den videre integrasjon.

— Vi har dessverre ikke lykkes i å gjøre EU til et folkelig prosjekt. Det ligger fortsatt fjernt fra vanlige mennesker. Dessuten har vi undervurdert fremmedfrykten.

Men krise? Nei, EU har tidligere taklet kriser - og utviklet seg videre. Problemet nå er at EU har formidable administrative utfordringer i å få de ti ferske medlemmene til å fungere som del av EU-systemet, sier Bjerregaard til Bergens Tidende.

Hun er i Bergen sammen med sin 85-årige mor. I formiddag står den tidligere EU-byråkraten på talerstolen hos Vestlandskonferansen og trekker opp vyer for regionalpolitikken i Europa.

Farlig dagbok

Ritt Bjerregaard er en politisk veteran og tidvis en besværlig urokråke. Det har ofte stormet omkring henne, for hun har stukket hodet frem og gjort og sagt ting som har provosert politiske kolleger og foresatte. Mer enn én gang er hun blitt tvunget til å forlate politiske posisjoner.

— I Danmark kaller vi det skandaler! sier hun rett ut og smiler avslappet og selvironisk. Hun har ikke det minste imot å rippe opp i tumultene hun skapte for snart ti år siden da hun holdt på å utgi dagbok om det indre liv i EU-kommisjonen. Tyskeren og kollegaen Martin Bangemann slo i bordet og reagerte fordi hun kritiserte ham for å være for lite til stede.

— Jammen, det var fordi han var så god de få gangene han møtte! sier hun.

Boken ble trykket, men hun trakk den tilbake. Skaden var likevel skjedd. Hun var ikke forberedt på at det skulle bli slik ballade om en «fille» dagbok.

Det hører også med til historien at Ritt Bjerregaard vant rettssaken mot Politiken som tillot seg å trykke bokmanus i et eget bilag.

- På sidelinjen

— Ser du det som utslag av nasjonal egoisme at Norge har valgt å stå utenfor EU?

— Alle land er jo egoister, slik sett. Men jeg tror at både Norge og EU ville hatt glede av hverandre. Dere står så absolutt på sidelinjen når politikken blir utformet. Dermed taper dere hele tiden i den politiske prosess. Dere får aldri delta på viktige møter.

— Fra norsk side har vi alltid oppfattet danskene som våre spesielle talsmenn i EU. Hadde ikke du selv, som EU-kommissær, et spesielt øye for norske interesser?

— Nei, det hadde jeg ikke. Jeg kunne jo ikke det. I praksis kommer man ingen vei hvis man ikke selv er til stede. Dere har ingen politisk innflytelse, men må pent gjennomføre alle beslutninger, sier hun.

Da håpet brast

Høsten 1994, et par måneder før den norske folkeavstemningen, satt hun i Brussel sammen med Thorvald Stoltenberg. I EU tok man det for gitt at Norge ville bli medlem - og kortene ble delt ut på nytt. Bjerregaard forklarer hva som skjedde:

— Jeg og min venn Thorvald gledet oss til å få plass sammen i kommisjonen. Dette var i september, og det var i realiteten avgjort at jeg skulle få ansvar for miljøsakene og han for fiskerisektoren. Men så skar det seg...

STAGNASJON: Ritt Bjerregaard er overbevist om at EU går inn i en stagnasjonsfase.
VEGAR VALDE