I over et år har avisene vurdert og utredet mulighetene for å gi ut gratisaviser i de store byene. Etter det Bergens Tidende erfarer, er det snakk om en nyhetsbasert utgivelse, som skal komme ut flere ganger i uken. Flere av de involverte understreker at de foreløpig ikke er i mål.

— Det er ikke tatt noen beslutninger om dette, sier Bergens Tidendes sjefredaktør, Einar Hålien.

Aggressiv konkurrent

Det skal være Adresseavisen som er mest positiv til prosjektet. I Trondheim har Adressa nemlig fått hard konkurranse om annonsekronene fra gratisavisen «Byavisa». Det er også i Trondheim at leserne har gjort kraftigst opprør mot den store andelen annonser i Adresseavisen. Flere tusen abonnenter har det siste året sagt opp avisen i protest. Utgivelse av en egen gratisavis vil kunne ta unna en del av annonsemengden i regionavisene.

— Er Trondheim mer positive til dette prosjektet enn dere i Fædrelandsvennen?

— Ja, det ligger i sakens natur. I Trondheim har de en mer aggressiv gratisavis enn det vi har her i Kristiansand, sier sjefredaktør Finn Holmer-Hoven.

Et felles gratisavisprodukt fra de fire regionavisene vil inneholde en del felles redaksjonelt stoff, samt de samme nasjonale annonsene. Hovedtyngden skal likevel være lokalt, redaksjonelt stoff og lokale annonser.

— En gratisavis kan bedrive mer lokal og finmasket nærjournalistikk enn det vi har rom for i Stavanger Aftenblad, sier avisens sjefredaktør, Tom Hetland.

BTs sjefredaktør ønsker derimot ikke å si så mye om planen for gratisavisen.

— Vi ser på det som rører seg i gratisavismarkedet og følger nøye med, sier Einar Hålien.

Resultat av konjunkturene

Fagsjef Helge Holbæk-Hanssen i Mediebedriftenes Landsforening stiller seg avventende til prosjektet.

— Gratisaviser er et fenomen i oppgangstider, når annonsemengden er stor. Spørsmålet er om disse avisene overlever i en lavkonjunktur. Erfaringene er at mange går inn, men det kan bli annerledes dersom de store avishusene selv satser på gratisavismarkedet, sier han.

Han legger til at avisbransjen har vært i en oppgangsperiode siden midten av 90-tallet, bortsett fra en kortvarig nedgang i 2002.

— Hvordan utviklingen blir på sikt, kan vi ikke si før vi har vært gjennom en nedgangskonjunktur i annonsemarkedet, sier Holbæk-Hanssen.