De elleve vindkraft-anleggene som alt er satt i drift, er bare en forsiktig forsmak på møllerevolusjonen som snart inntar kyst-Norge.

Det er gitt konsesjon til elleve nye anlegg, mens 71 prosjekter er under konsesjonsbehandling eller forhåndsmeldt til Norges vassdrags— og energidirektorat (NVE).

De 22 anleggene som har fått konsesjon oppfyller alene myndighetenes målsetting om en samlet vindkraftproduksjon på 3 TWh innen 2010.

Men det kommer flere. De til sammen 93 prosjektene på listen til NVE er bare toppen av isfjellet. Kampen om indrefileten i vindfulle kyst-Norge er så vidt begynt.

Det er reiseliv mot energiselskaper og kraftbyråkrater. Lokalbefolkning og hytteeiere mot kommunepolitikere. I miljøbevegelsen står vindmølleslaget mellom klassiske naturvernere og klimagasskrigere.

«Rotterace» – Det foregår nå en voldsom posisjonering blant energiselskaper for å sikre seg gode arealer på kysten for fremtidig vindkraftutbygging, sier Iver Nordseth, leder i Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner (LNVK). Nordseth er også ordfører i Smøla, Norges hittil største vindkraftkommune.

Det er utsiktene til salg av såkalte el-sertifikater fra 2007 som har utløst vindmølle-Klondyke i energi-Norge.

Sertifikatsalget er anslått å gi de «grønne» kraftprodusentene et tilskudd på rundt 20 øre per kilowattime. Denne inntekten kommer på toppen av selve kraftsalget. For utbyggere kan det bety at vindparker som før ble ansett som rene tapsprosjekter, plutselig blir god butikk.

160 meter høye Bergens Tidende har gjennomgått prosjektene som er registrert hos NVE. Skulle alle de 93 innmeldte vindparkene fra Lindesnes til Finnmark blir realisert, vil det bli reist om lag 3360 vindturbiner langs norskekysten, fra Lindesnes i sør til Finnmark i nord. Velger utbyggerne å satse på den nye generasjonen vindturbiner, vil tallet bli noe lavere.

Disse vindmøllene vil til gjengjeld kneise opptil 160 meter til værs over gråsprengte berg og kystlynghei i havgapet. Rådhuset i Bergen blir nesten bare en lilleputt i sammenlikning, med sine 52 høydemeter.

Søknadsbunken hos NVE vokser fra uke til uke, og passerer snart 100 prosjekter. I Hordaland og Sogn og Fjordane er det hittil forhåndsmeldt eller søkt konsesjon for 12 vindparker (se kart).

Enda flere prosjekter er på tegnebrettet. Syv energiselskaper på Vestlandet dannet for en måned siden Vestavind Kraft AS. Selskapet varsler at flere nye vindparker er like rundt hjørnet.

Også på forblåste Fedje og i Flora snakker politikere varmt om å gjøre lokalsamfunnet selvforsynt med strøm fra vindkraft.

– Ta en pause – Noen må snart trykke på bremsen, mener reiselivsnæringen og miljøforvaltningen i Hordaland.

– Det er på høy tid med en tenkepause. Vi risikerer at kystnaturen i Hordaland, fra Sveio til Fedje, blir dominert av svære vindmøller. Hva betyr det for reiselivsnæringen, friluftsliv og naturverdiene i regionens kystlandskap? Det må tas noen overordnede grep for å sikre at helt nødvendige helhetshensyn blir ivaretatt, sier seksjonssjef Egil Hauge ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland.

Han mener vindparkrevolusjonens innledende fase til dels har vært preget av råkjør for å få enkelte prosjekter trumfet gjennom hurtigst mulig. Hauge ser tegn til bedring, men etterlyser en nasjonal plan for vindkraftutbygging. En plan som kan gi grunnlag for prioritering av prosjekter. – Vi ønsker også miljøvennlig energi, men utbyggingen må skje på en betryggende måte, sier han.

Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) er på krigsstien. De mener de bokstavelig talt kjemper mot vindmøller når de protesterer mot det de oppfatter som myndighetenes hastverk-behandling av vindparksøknader.

– Kostbar arroganse – Kraftbyråkratene har helt bevisst parkert reiselivsnæringen på gangen. De er intenst opptatt av å slippe å lage en samlet, helhetlig plan for vindkraftutbygging der også konsekvensene for reiselivet blir vurdert.

– Myndighetenes arroganse kan bli svært kostbar. De spiller hasard med reiselivsproduktet Norge. Det er kysten og fjordene som trekker turister til Norge. De kommer for å oppleve urørt natur, ikke vindparker, sier kommunikasjonsdirektør Hilde C. Solheim i RBL.

Turistflaggskipet Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes kan bli den reneste «vindmølleruten» hvis politikere og byråkrater ikke besinner seg, frykter Solheim.

– Hvorfor skal reiselivsnæringen, som politikerne snakker så varmt om, alltid ha vikeplikt for andre samfunnsaktører? Behandlingen vi får er skammelig, og gjør meg så forbannet at vi snart tvinges til å opptre som rene aksjonister, sier Solheim.

Frykter ikke turistflukt Smøla-ordfører Iver Nordseth (V), som har 68 vindmøller i pionerkommunen på Nordmøre, tror ikke turistene lar seg skremme av vindparker. Selv synes Nordseth at de svisjende mastodontene er «enestående ingeniørkunst».

– Undersøkelser om turistenes reaksjoner og holdninger til vindmøller gir ikke noen entydige svar. For Smølas del er situasjonen at reiselivet vokser kraftig. Ja, næringen har faktisk eksplodert etter at vindparken kom. Alle som reiser til Smøla skal se mølleparken. Kommunen får stadig flere overnattingsgjester, sier Nordseth.

Hilde Charlotte Solheim i NBL har ingen tro på at vindmøllene blir turistattraksjoner overalt hvor de popper opp langs kysten.

– Det er ikke rom for et besøkssenter i enhver kommune som bygger vindkraft, sier hun. Solheim har registrert at enkelte omtaler turbinene som «skulpturelle» installasjoner eller vakker ingeniørkunst. I Solheims øyne er de fremmedelementer i kystlandskapet.

Økende motstand Både reiseliv og miljøforvaltning taler for døve ører når de forlanger en samlet plan for vindkraft-prosjektene. Verken den sittende eller forrige regjeringen støtter forslaget. Og sjefen for norske vindkraftkommuner, som snart teller 40 medlemmer, er totalt avvisende.

– En samlet plan vil parkere utbyggingen av vindparker i mange år fremover. Det trengs raske avklaringer. Dagens konfliktvurderinger av hvert enkelt prosjekt ivaretar mange viktige hensyn, mener ordfører Iver Nordseth.

Heller ikke Naturvernforbundet støtter ideen. – Vi vil heller ha fylkesvise uegnethetsanalyser der man utpeker områder som bør skånes for vindkraftutbygging, leder Lars Haltbrekken.

Mer eller mindre utbyggingskåte lokalpolitikere i de fleste kystkommuner møter økende motstand mot vindkraft-planer. Både i Austevoll, Fitjar og Bømlo har lokalbefolkning og hyttefolk reist seg i protest mot planlagte mølleparker.

– Hos oss på Smøla har den folkelige oppslutningen om vindparkene økt etter at de sto ferdig. 87 prosent av de fastboende og 77 prosent av hyttefolket er nå positive, sier ordfører Iver Nordseth. Kommunen har alt åpnet et nytt område for vindkraft på øyen.

Les i BT i morgen: Vindkraft skal redde kraftforsyningen.

DIGRE: Det er dimensjoner over den nye generasjonen vindmøller. Totalhøyden, inkludert rotordiameter, er opptil 160 meter. Det er tre ganger høyere enn rådhuset i Bergen.

Ved Lutelandet i Fjaler vil Sunnfjord Energi bygge 10 vindmøller, men samlet ytelse på 50 MW. Forhåndsmeldt NVE.