Som ung pønker tok jeg fort avstand fra handlehysteriet rundt julen og den kollektive feiringen. Men etter hvert som hanekammen forsvant og livvidden økte, kom også forståelsen for det å kunne glede seg sammen med andre. Og i vår kultur som i alle andre, er det rundt et stort festmåltid at man har det best sammen.

For at mat skal få status som tradisjonell mat, må den selvfølgelig ha vært laget i generasjoner. Og tradisjonelt har ikke det norske gjennomsnittsmennesket hatt ubegrenset tilgang på råvarer. Så når julen kom, årets høydepunkt, da spiste man det beste man hadde. Og det man hadde å velge imellom, var det man hadde konservert etter slaktingen.

I Nord-Norge tørket og lutet man fisken, på Vestlandet tørket man sauen.

Nå trenger man bare hoppe i bilen og kjøre til et kjøpesenter, handle ferske varer fra hele verden og tilberede dem slik man vil hjemme. Så hvorfor lager man fremdeles denne julematen som alle har sterke meninger om, det være seg for eller imot? De fleste mener kanskje at tradisjon er hovedgrunnen, og det er for så vidt rett. Men jeg tror rett og slett det skyldes at den smaker godt.

Uansett hvor du er på julebesøk, får du nesten utelukkende servert enten pinnekjøtt, svinesteik, persetorsk, lutefisk eller Grandiosa. Og alt blir forberedt på omtrent samme måten. Jeg mener ikke at det er noe galt å gjøre det slik det alltid har vært gjort, men nå er det ikke bare det man har i stabburet eller hos den lokale kjøpmannen man kan velge imellom. Og festmaten er heller ikke så dyr at du ikke kan eksperimentere litt.

Gjør man det, kan man se på det som om man er med på å skape tradisjoner. Hva hvis det du lager er så godt at alle som smaker det lager det selv neste gang og så videre og så videre? Ikke det at jeg skal snakke så høyt. Jeg kjøpte en stor side med villsau-pinnekjøtt og torde ikke gjøre annet med den enn det folk forventet å få servert.

Hadde jeg vært like tøff som jeg liker å tro jeg er, hadde jeg kanskje prøvd noe litt annerledes.

Pinnekjøtt er jo egentlig bare fårekjøtt, og burde passet bra sammen med rosmarin og hvitløk. Kanskje det hadde vært godt med en fersk rosmarinkvist under risten på gryten? Og gjerne en hel hvitløk, delt opp i fedd oppi dampevannet.

Og hva med å bytte ut vannet med rødvin? Kjøttet ville jeg lagt pitte litt lengre i utbløtningsvannet, for at de ikke skulle være like salt som vanlig. Resultatet av dette ville blitt rosmarin og hvitløksdampete rødvins-saueribber. Hadde det vært overskudd med disse ekstra ingrediensene i gamle dager, ville det ha vært noe liknende vi laget i dag?

Men alle dere som er som meg, og ikke tør å eksperimentere med noe så hellig som pinnekjøtt, kan lage denne sikre vinneren:

Pinnekjøtt (fem personer)

Et stk. 2 kilos pinneside 1 ½ kilo kålrabi et glass vann en haug med poteter salt & pepper baconfett salt smør nyrevet muskat

Kjøper du villsau, smaker det fremdeles pinnekjøtt, men har en ekstra smak som egentlig bare kan beskrives som villsau-smak. Kjøttet er mørere og ikke fult så fett som pinnekjøtt av og til kan være. Det skal heller ikke bløtes like lenge. Der vanlig pinnekjøtt skal ligge i vann i ca. et døgn, holder det med tolv timer for villsau. Når du kjøper det, er det en idé å få slakteren til å skjære det i stykker for deg. Har du ikke en stor gryte, kan du dele pinnene i to.

Det grunnleggende med pinnekjøtt er at de skal dampes i en gryte i mange timer. Da er det vanlig å bruke bjørkepinner, men du kan godt bruke bestikk eller en annen metallrist. Fyll opp til toppen av risten med vann og legg pinnene på kryss og tvers oppover gryten. Legg et lokk på toppen. Er lokket lett kan du prøve å legge noe tungt over, slik at ikke all dampen forsvinner.

Slik skal det stå i ca. to timer. Det er ferdig når kjøttet slipper beinet. Husk at de små, tynne stykkene slipper beinet tidligere enn de tykke.

Hvis noe skulle gå galt måtte det i så fall være at alt vannet skulle dampe vekk. Sørg derfor for at det alltid er væske i bunnen av gryten. Dette sjekker du ved å tippe gryten forsiktig. Ser du ikke noe væske, heller du bare på et glass ekstra.

Jeg har smakt himmelen, og det er eldhusrøykt bacon fra Evanger. Det er det beste baconet jeg noensinne har spist. Og jeg har spist min del bacon. Sikkert mange andres deler også.

Baconet kjøpes på Kvamme fetevarer på Strandkaien og steikes slik du fortrekker. Spar på fettet. Skrell så halvannen kålrot og skjær den i skiver.

Ta deretter litt mer poteter enn du tror dere klarer å spise og sett disse til å koke samtidig med kålroten. Når kålrotbitene er møre heller du av vannet og tilsetter baconfettet sammen med en god del smør. Mos alt sammen. Smak til med salt, pepper og nyrevet muskat. Potetene koker du slik du liker dem best. Fem minutter før du serverer maten legger du alt pinnekjøttet på en langpanne i ovnen. Noen mener den skal stå under grillen, andre i en varm ovn. Jeg vet ikke hva som er best, så det gjør du som du vil med.

Dekk til bordet slik at alle kan forsyne seg etter hvert. Pinnekjøttet kan du gjerne ha i ovnen og heller fylle på serveringsfatet etter behov. Kraften som ligger igjen i gryten, bruker du som saus til potetene. Prikken over i-en her er ølet. Hansas klasse tre juleøl er, uten tvil, et av de beste ølene jeg noen gang har smakt. Det er nesten så godt at jeg er glad de bare selger det en gang i året. Server dette og vær garantert suksess. Akevitt er også populært. Ikke spør meg hvorfor.