Guttens far og onkel omkom i havariet.

Nesten tre og et halvt år etter den tragiske helikopterulykken ved Låghellernuten på Hardangervidda, foreligger nå rapporten fra Havarikommisjonen.

I en omfattende rapport får piloten sterk ros for måten han opptrådte på etter at det enmotors helikopteret fra selskapet Airlift styrtet 6. november 1999.

Både piloten og de to omkomne ble slengt ut av helikopteret da det traff snømassene i skråningen ved Låghellernuten, mens gutten ble sittende fastspent inne i vraket. Piloten kom selv sterkt til skade. Men han klarte å få syvåringen ut av vraket og fraktet ca 20 meter nedover i skråningen. Han tok med seg fraktsekk, som de to krøp inn i. Selv om denne ikke var isolert, ga den god beskyttelse mot vinden og nedbøren.

— Det er sannsynlig at fartøysjefen berget både sitt og guttens liv ved denne handlingen, hevder Havarikommisjonen.

Motoren sviktet

Helikopteret var chartret av sjuåringens far og onkel fra Ullensvang for å inspisere skadene etter et innbrudd i en hytte ved Lægreidsoksla på Hardangervidda.

Like etter at helikopteret tok av etter inspiseringen, sviktet plutselig motoren. Dermed mistet det høyde og traff skråningen med en fart på 70 km/t.

Ifølge kommisjonen er det to årsaker til ulykken. Den ene er at motoren plutselig sluttet å gi effekt i en kritisk fase av flygingen. Den andre er pilotens valg av utflygingstrase. Men etter grundige undersøkelser har ikke havariinspektørene klart å finne forklaringen på at motoren sluttet å gi effekt.

Varslet selv

Piloten klarte selv å varsle om ulykken til Airlifts base i Kinsarvik på en svært dårlig mobiltelefonlinje. Der fikk han fortalt «at dei havarerte, det er omkomne, det er hardt skadde i posisjon Lægreidsoksla, men eg er i sjokk.»

Mens piloten blir rost opp i skyene for sin livbergende opptreden på åstedet like etter ulykken, må han tåle kritikk fra Havarikommisjonen for den flygetraseen han valgte like etter å ha tatt av fra hytteområdet på Vidda. Ifølge havarirapporten valgte han å ta av og fly parallelt mot skrånende terreng. Dette gjorde en nødlanding umulig da motoren plutselig sluttet å gi effekt. Det var alternative muligheter på stedet, hevdes det.

Mobildekning

Havarikommisjonen konkluderer også med at helikopteret til Airlift var i svært god stand. Særlig motoren var godt vedlikeholdt. Derimot stiller man spørsmål ved setene og sikkerhetsselene. Forsetene knakk og sikkerhetsselene løsnet. Kommisjonen mener også at helikopteret var bygget i et materiale som ikke ga god personbeskyttelse ved ulykken.

Havarikommisjonen konkluderer med å be Luftfartstilsynet innskjerpe at enmotor helikoptre må legge avgangs- og innflygngstraseer i retninger som gir best sikkerhet og mulighet for nødlanding når motoren svikter. Dessuten bør man vurdere kravene til seter og sikkerhetsseler. Kommisjonen mener også mobildekningen på Hardangervidda bedres for å sikre kommunikasjon ved redningsaksjoner.

SLENGT UT: Både piloten og de to omkomne ble slengt ut av helikopteret da det traff snømassene i skråningen ved Låghellernuten i november 1999.
Arkivfoto: Jan M. Lillebø