Foto: Rune Sævig

Statssekretær Kim Traavik i Utenriksdepartementet (UD) bekreftet torsdag at det er kommet en henvendelse fra USA. Saken er til behandling i UD, der man vil koordinere arbeidet med de europeiske NATO-allierte for å få til en felles holdning. Alle NATO-land har fått samme forespørsel.

Men selv om saken ennå ikke er ferdigbehandlet i UD, gjør utenriksminister Jan Petersen det nå klart at USAs henvendelse vil bli avvist.

— Dette kan vi ikke svare ja på, sier Petersen til Avisenes nyhetsbyrå (ANB).

- Amerikanerne overdriver

Petersen understreker ifølge Dagsavisen betydningen av å harmonisere Norges svar med andre europeiske land, og at dette må gjøres slik at man kan forsøke «å få amerikanerne om bord når det gjelder Den internasjonale straffedomstolen».

— Jeg mener bestemt at amerikanerne overdriver problemene med domstolen. De har absolutt et poeng i at domstolen kan misbrukes, men i statuttene er det innebygd så mange forbehold og frihetsmekanismer at dette problemet på mange måter er løst, sier Petersen. Statssekretær Traavik sier på sin side til NTB at Norge støtter helhjertet opp om domstolens arbeid og vil ikke gjøre noe som kan undergrave dette.

Foreløpig er det bare Romania og Israel som har inngått avtaler som skal sikre at amerikanske soldater i fredsbevarende styrker og annet amerikansk personnel ikke skal kunne sendes til domstolen i Haag for å bli straffeforfulgt for sine handlinger i felten.

Utsatt

Regjeringen i Washington mener at amerikanske soldater må få en blanko immunitet, i og med at de tjenestegjør ute i stort antall og er i en spesielt utsatt stilling. I forrige måned truet USA med å nedlegge veto mot forlengelse av de fredsbevarende operasjonene til FN i Bosnia og Kroatia, dersom det ikke er gitt garantier om full immunitet. Kompromisset ble at de amerikanske fredsbevarende styrkene ble gitt ett års fritak for utlevering og straffeforfølgelse. USA ønsker imidlertid en permanent ordning, og er usikker på hva som vil skje når året er gått.

Direkte avtaler

Det er i lys av dette de mange forespørslene om tosidige avtaler må ses. Det amerikanske myndigheter eventuelt ikke får til innenfor FN-systemet, vil de sikre gjennom direkte avtaler med en lang rekke land, blant dem også Norge. USA har i dag 9.000 soldater i ulike fredsbevarende operasjoner fordelt på ni forskjellige land. USA er motstander av Den internasjonale domstolen, ut fra bekymring for at amerikanske soldater kan bli utsatt for politisk motivert rettsforfølgelse i utlandet. ICC begynte arbeidet i forrige måned, etter at avtalen ble godkjent av et tilstrekkelig antall land. Hele 77 land har ratifisert avtalen, men ikke USA.

- Må avvise

Amnesty International Norge oppfordrer norske myndigheter til å avvise utspillet fra USA.

— USA fortsetter arbeidet for å undergrave Den internasjonale domstolen. Norge må blankt avvise denne henvendelsen og arbeide for at andre land gjør det samme. Ved å uthule straffedomstolen skaper man nye ofre, sier generalsekretær Petter Eide.

Også leder av utenrikskomiteen på Stortinget, Thorbjørn Jagland (Ap) og medlem av utenrikskomiteen Åslaug Haga (Sp) sier til Dagsavisen at Norge må avvise den amerikanske forespørselen.

(NTB)