Å få prøvd sin rett svir. Det har bergensingeniøren Ole Fjell smertelig fått erfare. Nå er han desillusjonert over norsk rettsvesen, og har reist sak for den Europeiske Menneskerettskommisjonen.

Strid om Kinaprosjekt

Fjell saksøkte sin tidligere forretningspartner, DnB, i en strid om et eiendomsprosjekt i Beijing. Han mente han var snytt av banken for store salgsgevinster. Tingretten og Gulating lagmannsrett fant ikke at Fjell var sveket ved at banken solgte prosjektet for fire millioner dollar til tross for at Fjell mente å kunne dokumentere tilbud på 34 millioner dollar og flere langt høyere verdianslag.

— Selv om det er lite hyggelig å bli pålagt saksomkostninger, så er dette faktisk mindre graverende enn følelsen av at det er nytteløst å anmelde DnB og å ta dem til en norsk rett. Du sitter igjen med et inntrykk av ikke å bli hørt, sier Ole Fjell til Bergens Tidende.

Tapte fullstendig

Begge rettsinstanser la til grunn at bankens vurdering av salgssummen var uklanderlig i salgsøyeblikket. Dermed tapte Fjell saken fullstendig, og han ble idømt også bankens saksomkostninger. Opprinnelig var det 5,7 millioner, men med renter og omkostninger er det steget til syv millioner. Han har hatt flere millioner i utgift til egen juridisk hjelp.

Ole Fjell er felt, men fortsetter å prosedere egen sak - nå for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Han nekter å gi seg i kampen han føler er rettferdig.

Ingen av de to rettsinstansene la vekt på flere kritikkverdige forhold som kunne trekke DnBs disposisjoner og handlemåte i tvil.

En banksjef innrømmet i åpen rett at banken hadde handlet bak ryggen på Fjell som forretningspartner.

I retten ble det også, blant annet, vedgått at salget innebar returprovisjoner verd en million kroner, til et firma tilhørende konen til den bankansatte som hadde solgt eiendommen. Forhold banken og deres representant har vært politianmeldt for.

Slakter dommen i Gulating

Til støtte for Fjells misnøye med lagmannsrettens behandling foreligger en betenkning som jussprofessor Carl August Fleischer har laget om Gulating lagmannsretts dom. Den er ikke nådig.

— Lagmannsretten har unnlatt å vurdere det som fremtrer som den viktigste og prinsipale anførsel fra skadelidtes side. Dette gjelder DnBs opptreden forut for salget, og illojalitet spesielt i relasjon til ferdigstillelsen av prosjektet.

Videre mener han at lagmannsrettens behandling bryter med elementære og kjente norske rettsprinsipper, og at den også er i strid med EMK (Den europeiske Menneskerettighetskonvensjon) art. 6.1. Kravet om fair behandling av sivile krav og straffesaker omfatter at retten har plikt til å vurdere de anførsler som er fremsatt fra en parts side, og iallfall de viktigere sådanne.

- Gulating passiv

— Lagmannsretten har heller ikke anvendt de riktige bevisbyrde- og bevisbedømmelses-prinsipper som gjelder etter norsk rett. Selve det at så viktige prinsipper blir neglisjert i en sak av denne art, og at slikt altså kan foregå i en lagmannsrett, er av betydelig generell interesse. Dette innebærer i realiteten at domstolen her har gått langt i å opptre passivt og neglisjerende i forhold til det som kan være meget alvorlig økonomisk kriminalitet. Det er nødvendig å rette opp dette, så man unngår en situasjon der domstolspassivitet faktisk kan brukes til å legge forholdene til rette for kriminell aktivitet - og der kriminelle på denne måten får et varsel om at de har gode muligheter i en norsk domstol, til i realiteten å få domstolens hjelp til å beholde vinningen ved straffbar virksomhet eller iallfall å unngå ansvaret for denne, skriver Fleischer.

REGNING PÅ SYV MILLIONER: Ole Fjell ville slåss for sin rett mot DnB. Han sitter igjen personlig konkurs med en regning fra DnB for saksomkostninger på syv millioner kroner. <p/> ARKIVFOTO: EIRIK BREKKE