— Sykdom og død befrir deg fra fryktens ministerium. For å leve trygt må du legge inn opsjonen død. Bare aksept av en passe mengde risiko gir deg «license to livet», det gjelder alle, syke som friske, sa Fugelli i sin takketale.

Per Fugelli er kjent som frittalende lege, professor, sosialmedisiner, mannen som alltid har på seg tversoversløyfe og nå de siste fire årene som kreftpasient.

Tirsdag ble han hyllet for sin frimodighet.

«Per Fugelli får Fritt Ords Pris for 2013 for å ha gitt en stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden», begrunner styret i Fritt Ord.

- Forelsket i frihet

Fritt Ords Pris er institusjonens høyeste utmerkelse. Prisbeløpet er på 400.000 kroner. Med prisen følger Fritt Ord-statuetten, signert kunstneren Nils Aas.

— Takk til styret i Fritt Ord for prisen, jeg ble så glad, jeg tok nesten til «å kvad», sa Fugelli lyrisk.

Og han fortsatte: Hvorfor? Jo, fordi jeg alltid har vært forelsket i frihet. Fordi Nordahl Grieg treffer meg i hjernen og hjertet, sa Fugelli og siterte fra diktet «Friheten» der Grieg blant annet skrev «Frihet og liv er ett, så enkelt og så uunnværlig, som menneskets åndedrett».

Syk i fire år

Fugelli beskrev hvordan han mener kreftsykdommen han har levd med i flere år, har satt ham fri.

— Jeg har vært syk nå i fire år med kreft som kommer og går. Sykdom og mulig død har også økt min frihet til å gjøre mytteri, sa professoren og begrunnet:

— Vi stiller oss ut som glansbilder. Men så kommer en kreftsykdom og setter deg fri fra perfeksjonismens tyranni.

Han oppfordret landets politikere til også å ta lærdom, til å si kraftigere ifra mot urettferdighet og ta det frie ordet mer i bruk.

— Det er for mye rosetog og for lite krigsrop i norsk politikk, sa han.

— Jeg takker sykdommen fordi den sier som Øverland: «Du må ikke sove», og jeg sier med Inger Hagerup «Vær utålmodig menneske», sa Fugelli.

Lytt til kreftcellene

Fugelli som er kjent nettopp for å tale kolleger og helseeksperter midt imot, og for å kritisere nordmenn for å være sutrete og evig på jakten etter det perfekte, brukte store deler av takketalen til å snakke om det virkelige livet.

— Når vi tar pynt og masker av, og lander i livet, så oppdager vi at sånn er livet med flekker og feil, med svakhet og styrke, med avmakt og håp, med krise og seire. Sånn er det nakne livet. Derfor må vi lytte til kreftcellene når de hvisker, sa han.