Kommisjonens forslag vil ramme lavlønnsgrupper og de mange kvinner som jobber deltid på en måte som fagbevegelsen ikke kan godta.

— Vi kan ikke godta en pensjonsreform som tjener dem med høy lønn som står lenge i arbeid, og straffer dem som har tungt og dårlig betalt arbeid, skriver leder Jan Davidsen i Fagforbundet i siste nummer av Fagbladet.

LOs sjeføkonom, Stein Reegård, sier til Dagens Næringsliv at han frykter denne saken kan gjøre det vanskelig for Arbeiderpartiet å beholde den tydelige profilen mot høyresiden, som partiet har opparbeidet seg i høst.

Alle partier på Stortinget er representert i Pensjonskommisjonen, men ingen er så «tungt» representert som Arbeiderpartiet. Nestleder Hill-Marta Solberg er med, samtidig som kommisjonen ledes av tidligere Ap-statsråd Sigbjørn Johnsen.

Klasse og kjønn

— Vi snakker om en klasse og et kjønnsspørsmål, sier lederen for Vänsterpartiet i Sverige, Ulla Hoffmann.

På et seminar som Radikalt økonominettverk holdt i Oslo før helgen, advarte hun mot en reform, som ifølge henne, er gjennomført helt uten politisk debatt i Sverige.

Regjeringen i Sverige har fremstilt det hele som et rent teknisk system, som nå er blitt så komplisert at det er umulig for folk å finne ut hva de får i pensjon, sier Hoffmann.

For LO og Arbeiderpartiet blir imidlertid ikke den forestående pensjonsreformen bare et spørsmål om kjønn og klasse.

Også de privilegerte

For Arbeiderpartiet er problemet at man i Fagbevegelsen også har de med aller best pensjonsordninger. Alle offentlig ansatte, som er garantert 66 prosent av inntekten med 20 års opptjeningstid, og en rekke lave særaldersgrenser, som også skal også forsvares. Det samme skal alle som har rett til Avtalefestet Pensjon (AFP). Da snakker vi om et forsvar av alle dem som har de beste tjenestepensjoner i tillegg til Folketrygden.

Hill-Marta Solberg og Sigbjørn Johnsen har fordelingsmessig valgt å prioritere en lovfestet tjenestepensjon til de 900.000 arbeidstakerne som i dag bare har Folketrygden å støtte seg til. For det er først og fremst i denne gruppen man finner mange lavtlønte, mange deltidsarbeidende og mange kvinner.

Skal lønne seg å jobbe lenge

I den offentlig finansierte Folketrygden har de valgt å prioritere de med høyere inntekter som står lenger i arbeidslivet. Deres offentlige tilleggspensjoner er blitt stadig mindre, og dagens system går i retning av en felles minstepensjon til alle. Nivået på minstepensjonene har siden 1967 derimot steget langt mer enn inntektsutviklingen til vanlige arbeidstakere.

Når Ap-medlemmene i kommisjonen igjen vil skape større sammenheng mellom det den enkelte putter inn i Folketrygden og det man får ut igjen, så er det blant annet for å stimulere folk til å stå lenger i yrkeslivet og dermed unngå at Folketrygden bryter sammen.

Kan det være nødvendig?

For ifølge Pensjonskommisjonen så er det nødvendig med en tilstramming som svarer til to - tre prosent av bruttonasjonalproduktet i 2050. Vi snakker da om en reduksjon på 30 - 45 milliarder 2000 kroner på dette tidspunktet.

Under seminaret i Oslo før helgen stilte imidlertid sosialøkonom Jan Mønnesland i Utdanningsforbundet spørsmål ved hele dette regnestykke.

Han hevdet at i 2050 ville Norge ha en historisk topp i antall gamle som andel av befolkningen.

Det vil være helt urimelig at man under en slik topp ikke skulle bruke annet enn avkastningen av oljefondet. Under en slik topp må man også kunne bruke penger fra selve fondet, og da blir ikke behovet for innstramminger det samme, hevdet han.