Blir man først dommer i Høyesterett, så forblir man oftest i den rollen resten av karrièren, skriver Aftenposten. Med et hårfint unntak for O.C. Gundersen, som på 50-tallet sluttet for å bli ambassadør i Moskva før han senere kom tilbake til domstolen, er det kun nåværende regjeringsråd Nina Frisak som har sagt opp før aldersgrensen var nådd. I moderne tid, i hvert fall.

Av den grunn skjer det sjelden de helt store rokeringene i Høyesteretts sammensetning. Men i løpet av de neste to årene fyller hele seks dommere 70. Ytterligere én forsvinner i 2011. En utskifting i så stor skala må man sannsynligvis tilbake til mai 1945 for å finne maken til.

På forsommeren startet jakten på de nye hodene. Embetene som i dag tilhører Ketil Lund, Eilert Stang Lund og Lars Oftedal Broch ble utlyst. Lengst fartstid har Ketil Lund, som har sittet i 18 år.

Masse penger

Søkermassen til Høyesterett har etter gjengs oppfatning vært for liten de siste årene. Elitejurister av dette kaliberet kan tjene det mangedobbelte i det private, har mange påpekt. Folk som sier nei til Høyesterett fordi lønnen ikke er høy nok, har ikke noe der å gjøre, parerer andre. Justisministeren har uansett ønsket høyere lønn til dommerne. Og slik er det blitt. I fjor høst vedtok Stortingets presidentskap at rikets øverste dommere skulle få 235.000 kroner mer i årslønn. Lønnen kremjuristene nå kan lokkes med, er dermed blitt 1.250.000 kroner.

Det er mer enn både statsministeren og stortingspresidenten.

«Presidentskapet peker på at Høyesterett står overfor en helt ekstraordinær rekrutteringssituasjon de nærmeste årene ved at hele 7 dommere går av for aldersgrensen i perioden 2009 til 2011. For å kunne rekruttere de dyktigste, mest erfarne juristene til Høyesterett, må så vel arbeidsforhold som lønnsnivå bidra til at dommerembetene fremstår som attraktive og konkurransedyktige sammenlignet med andre karrièremuligheter for de aktuelle kandidater», heter det i Stortingets begrunnelse.

Bare ungdommen

Med syv 70-åringer i avgang, vil naturlig nok snittalderen i Høyesterett stupe.

— Spiller det egentlig noen rolle hvilken alder man har, justitiarius Tore Schei (62)?

— Ja. Det gjør det. Kommer det inn unge dommere, man regner gjerne 40 år som en nedre grense, så er jo disse fra andre kull med andre impulser og andre faglige og sosiale miljøer enn de som har sittet lenge. Derfor har jeg hele tiden sagt at det er viktig med en aldersmessig spredning blant dommerne, sier Schei, som forteller at dagens yngste dommer er Arnfinn Bårdsen. Han dømmer sin første sak til uken og har akkurat rundet 42.

Antagelig vil ingen av de neste syv dommerne være født før 1950. Mange vil mest sannsynlig være født på 60-tallet. Dermed vil dette kullet kunne prege norsk rettsdannelse i flere tiår fremover.

Bør dommere tjene mer enn statsministeren? Si din mening her!