Statsminister Jens Stoltenberg ble servert to viktige klimapolitiske budskap i går: Kvotehandel er ikke nok for å redusere utslippene av drivhusgasser. Og mer oppsiktsvekkende: Kjøp av kvoter i utviklingsland er aldeles galt og truer teknologiutviklingen som er påkrevd i kampen mot den menneskeskapte, globale oppvarmingen.

Brannfakkelen ble kastet frem av forskningssjef Knut H. Alfsen, en av hovedforfatterne bak FNs tredje delrapport om klimaendringene som ble lagt frem i går. Alfsen angriper dermed en av pilarene i Stoltenbergs klimapolitiske plattform, nemlig å basere en betydelig del av Norges utslippsambisjoner på kjøp av CO2-kvoter i andre land. Det er en strategi mange hevder gir den klart største effekten i den globale klimakampen. Motstanderne hevder det er moralsk forkastelig av styrtrike Norge å kjøpe seg ut av problemene på hjemmebane på denne måten.

— Det beste Norge kan gjøre i «klimautenrikspolitikken» er å få til teknologibaserte avtaler som supplement til Kyoto-protokollen, mener Alfsen. Slike avtaler må være samordnet internasjonalt. Ideen er at de rike landene bruker sine respektive naturlige fortrinn til å lede klodens utvikling inn på en grønnere bane. For Norges del er det opplagte bidraget til en global teknologidugnad fangst og lagring av CO2, ifølge Alfsen.

FNs klimapanel gir i den nye rapporten også klar melding om at kjøp av CO2-kvoter alene ikke er nok for å få til et globalt utslippskutt på 50-85 prosent innen 2050. En utslippsreduksjon i denne størrelsesorden er nødvendig hvis temperaturen på jorden skal stabiliseres på 2,0-2,4 grader over førindustrielt nivå.

Økt bruk av markedsmekanismer er vel og bra, men vi nærmer oss ikke lavutslippssamfunnet uten finansielle støtteordninger og subsidier til innovasjon og utvikling av miljøvennlig teknologi, slår klimapanelet fast. Det er en melding flere av statsrådene i Stoltenberg-regjeringen kanskje merker seg. Her kan jo nevnes kunnskapsminister Øystein Djupedal som gjennomfører sitt berømte hvileskjær i forskningssatsing. Og olje- og energiminister Odd Roger Enoksen, som får mye kjeft for regjeringens påstått elendige støtteordning til fornybar energi.

Med rapporten som ble offentliggjort i går, beveget klimapanelet seg over fra de dystre beskrivelsene av klodens febertilstand til den løsningsorienterte fasen. Gjennomgangsmelodien er at det haster med tiltak, og at det er dyrt å somle. Det vil koste i underkant av tre prosent av klodens samlede verdiskaping (bruttonasjonalprodukt) å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på dagens nivå i 2030. Når de positive helseeffektene av mindre lokal forurensning tas med, blir regnestykket penere. Mer CO2-håndtering, og overgang til fornybare kilder som solenergi, vindkraft og bioenergi er nødvendig, mener forskerpanelet. Det samme er utbygging av kjernekraft.

Kreative forslag som oppskyting av speil i atmosfæren for å redusere solstråling, og storslått gjødsling av havet for at det skal ta opp mer CO2, ble forkastet av klimapanelet som spekulative og altfor risikofylte løsninger på klimautfordringene.