Dette fikk en heller blandet mottakelse på årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag i Ålesund fredag. – Hvem skal bestemme hvilke distrikter som er spesielt utsatt? spurte en fisker. En annen sa: – Ludvigsen gjorde mye rart, men en retter ikke dette opp med å slå full bakk.

Fiskeriministeren vil avsette inntil ti prosent av den nasjonale fiskekvoten til landing og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter. Selv om hun sier at denne ordningen skal gjelde hele landet, er det ingen tvil om at det er hennes eget fylke, Finnmark, som nyter den største fordelen av et slikt grep.

Pedersen sa at dette tiltaket ikke har noe med kvotefordelingen mellom kyst— og havfiskeflåten å gjøre, men å kanalisere en del av råstoffet til på forhånd fastsatte områder for å sikre sysselsettingen på land.

– Vår fiskeripolitikk skal bidra til at man ser lys i vinduene på små og store steder hvis man drar med Hurtigruten langs kysten en mørk novemberkveld. Hvert lysende vindu langs kysten er et Soria Moria, sa fiskeriministeren.

Hun signaliserte sterkere statlig styring over fiskeressursene, og økte kontrolltiltak. Hun vil ha en fiskeripolitikk som ivaretar mer enn det rent bedriftsøkonomiske. – Fiskeripolitikken har konsekvenser også for Coopen, barnehagen og puben. Regjeringens fiskeripolitikk skal reflektere dette, sa hun.