Beregningene er gjort på grunnlag av utenlandske studier.

Erik Dybing, som er divisjonsdirektør ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt og en av landets fremste eksperter på miljøskader forårsaket av tobakk, opplyser at anslaget er gjort på grunnlag av en rekke studier.

— Det ikke er gjort norske studier på skadevirkningene av passiv røyking. Men de utenlandske studiene er så mange og grundige at det er mulig å gjøre troverdige anslag av dødeligheten av passiv røking også i her i landet.

I halvparten av studiene har man undersøkt dødsårsaken til familiemedlemmer som levde sammen med røykere. Den andre halvparten er studier som analyser dødsårsaker til personer som har vært utsatt for tobakksrøyk på arbeidsplassene eller andre steder.

— I Norge må vi anta at det er ca. 50 passive røykere som årlig dør av lungekreft og at mellom 300 og 500 passive røykere dør av hjerteinfarkt.

Flere enn i trafikken

Til sammenlikning viser oversikter fra Statistisk sentralbyrå at i perioden fra 1999 til 2002 døde det hvert år mellom 275 og 304 som følge av trafikkulykker i Norge.

Dybing opplyser at studiene har bekreftet at personer som arbeider i røykfylte miljøer er mellom 20 og 30 prosent mer utsatte for å få sykdommer som er forårsaket av tobakk. Ansatte på utesteder hører til det gruppen.

— I Norge beskytter arbeidsmiljøloven arbeidstakerne mot å puste inn helseskadelig luft. Men barer og restauranter er foreløpig unntatt fra dette. Det er merkelig, synes Dybing. Han mener at røykeforbud på utestedene vil være et viktig bidrag til å få ned dødstallene forårsaket av passiv røyking.

— Men man skal være oppmerksom på at disse tallene uansett vil gå ned som følge av røykeloven, som allerede setter begrensninger for hvor man kan bli utsatt for passiv røyking.

Det var på midten av 80-tallet at forskerne for alvor begynte å sette søkelys på skadevirkningene av passiv røyking. Først de siste årene er det foretatt så mange studier av skadevirkningen at vi kan fastslå at passiv røyking også er skadelig.

Hjemmene siste skanse

— Blir det innført røykeforbud på utesteder, vil faktisk hjemmene være det eneste stedet hvor lovgivningen ikke bidrar til å beskytte ikke-røykerne mot forurenset luft, hevder Dybing og legger til: - Selvsagt vil det aldri bli aktuelt med røykeforbud i hjemmene. Men det er viktig appellere til røykerne om å ta ansvar i de miljøene de ferdes og be dem sørge for at de ikke utsetter andre for tobakksskader.

— Er det ikke mulig å bygge ventilasjonsanlegg som renser luften for røyk?

— Nei., viftene som da måtte til er så sterke at de også samtidig ville blåse bort gjestene.

Samtidig mener forskerne også å ha belegg for at et røykeforbud ikke gir salgssvikt på restaurantene. Ifølge Aftenposten har to australske forskere gått gjennom 50 studier og rapporter om konsekvensen av røykeforbud. 37 av disse studiene var gjennomført helt uavhengig av tobakksindustrien.

I 21 studier hvor resultatene var basert på objektive mål som offisielle salgstall, kunne man ikke finne negative konsekvenser.

Studiene som viste negativ effekt av røykeforbudet, var i vesentlig grad basert på estimater før forbudet ble innført.

Det hører også med til historien at mange av disse studiene enten var finansiert av tobakksindustrien eller organisasjoner eller personer med nær tilknytning til denne industrien.