— Kjempebjørnkjeks og tromsøpalme er noe svineri som må bekjempes! Begge artene sprer seg nå raskt i Sør-Norge. Det haster med at myndighetene lager en plan for å bekjempe disse plantene som ikke hører hjemme i norsk natur.

Miljøverneren Kurt Oddekalv er på krigsstien igjen. Ikke mot bedrifter eller myndigheter denne gang - men mot to plantearter som er fremmed i norsk natur. Oddekalv er bekymret for at tromsøpalme og kjempebjørnkjeks er i ferd med i bokstavelig forstand å slå rot i stor skala også på våre kanter av landet.

Store, verkende sår

— Jeg skulle rydde torvtaket på hytten i Sogn i fjor sommer, forteller Oddekalv. - Mine kunnskaper om kjempebjørnkjeksen var små. Uten hansker på hendene røsket jeg planten opp med roten for å fjerne uønskede planter på hyttetaket. Jeg ble våt på hånden av saften fra kjempebjørnkjeksen, forteller han.

— Ikke lenge etter fikk jeg store utslett og eksem i hendene. Dette utviklet seg til åpne, verkende sår. I nesten en måned var jeg plaget av de vonde sårene, forteller Oddekalv.

I ettertid har han satt meg inn i problemene de to artene skaper i norsk natur. Miljøvernforbundet har sendt brev til Direktoratet for naturforvaltning (DN) der de ber om at det blir satt i verk systematisk bekjempelse av plantene.

Havnet på sykehus

Også botaniker og direktør ved Arboretet på Milde, Per Harald Salvesen, advarer folk mot å ha nærkontakt med de to planteartene.

— Man bør passe på at barn ikke kommer i kontakt med disse plantene. Hvis man får plantesaft fra disse plantene på huden og kroppen utsettes for sollys, vil det danne seg eksem på huden. Dette går over til å bli stygge sår, sier Salvesen.

Han anbefaler å rydde vekk tromsøpalmer og kjempebjørnkjeks der barn leker, både i private hager, nær skoler og barnehager, på offentlige plasser og i friluftsområder

— Jeg kjenner til tilfeller der kvinner kledd i badedrakt ryddet kjempebjørnkjeks i hagen i sommersol. De havnet på sykehus med svære sår, forteller han.

Barn i faresonen

— Bør disse artene utryddes i Norge?

— Som botaniker liker jeg ikke tanken på at plantearter skal utryddes. Men jeg ser klart behovet for at man rydder disse to artene av veien der de kan påføre mennesker skade. Særlig er risikoen stor for at barn kommer i kontakt med planene, sier han.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har satt i gang et prosjekt for å skaffe seg informasjon om problemet med de to giftige planteartene, forteller rådgiver Heidi Hansen til BT.

— Vi har skaffet oss en slags oversikt over hvor plantene vokser. Og det viser seg at de sprer seg raskt over hele Sør-Norge. Begge artene produserer enorme mengder frø. Frøene blir spredd langs veikanter ved at de dras med i dragsuget når biler passerer, forteller hun.

Meningen er å lage en plan for tiltak som må settes inn for å bekjempe de to skadelige planteartene.