SV: Nei til norsk EU-medlemskap. Vil si opp EØS-avtalen, ha Norge ut av Schengen-samarbeidet og sier nei til deltakelse i EUs forsvarssamarbeid.

Ap: Åpner for å starte prosessen med å sende søknad om EU-medlemskap før 2005. To forutsetninger: EUs første forhandlinger om utvidelse må være i gang ý det vil si at forhandlingene med ett eller flere land må være avsluttet, antakelig skjer det i 2002. I tillegg må det være et stabilt flertall hos velgerne for medlemskap. Ap må behandle saken på landsmøte; høsten 2002 eller høsten 2004.

Sp: Vil ikke sende ny søknad i neste periode. Sier nei til norsk EU-medlemskap og vil at Norge skal si opp EØS-avtalen. Mener at nei-argumentene er styrket siden 1994. Vil si opp Schengenavtalen. De godtar at EU får tilgang til NATO-ressurser til militære aksjoner, men bare til FN-godkjente operasjoner. Sier nei til at «norske soldater settes under EU-kommando»: som i realiteten betyr at Sp sier nei til norsk deltakelse i EUs forsvarssamarbeid.

KrF: Mener at det i kommende stortingsperiode «ikke er grunnlag for å endre Norges tilknytningsform til EU». Men utelukker det ikke helt, under forutsetning av at andre partier tar det opp. Da vil KrF ha to folkeavstemninger, én for å avgjøre om det skal sendes en søknad, og én hvor folket kan si sitt om forhandlingsresultatet. Vil bygge videre på EØS-avtalen.

V: Åpner for ny søknad når det er bred støtte i folket. Vil ikke ta initiativ til ny forhandlingsrunde før 2005. Programformuleringene er runde og åpner for at andre tar initiativ. H: Vil at Norge skal bli medlem av EU så fort som mulig. Inntil det skjer skal det arbeides for at EØS-avtalen ikke svekkes.

Frp: Forholder seg til folkets nei i 1994. Vil ha folkeavstemning for å avgjøre om ny søknad skal sendes. Det er bare aktuelt etter «markante meningsendringer i den norske folkeopinionen». Partiets tillitsvalgte blir stilt fritt til å jobbe både for ja— og nei-siden.