Dette er Sponheims viktigste medarbeidere, og de har mye å takke ham for. Venstres røslige høvding har strengt tatt aldri følt behov for å ha noe korps av rådgivere. Like siden han i 1993 ruslet over høyfjellet for å innta rikspolitikken, har han vært sin egen herre og i all hovedsak lyttet til sin egen stemme. Han er partieier, på samme måte som Carl I. Hagen lenge var det i Frp. Dominerende og egenrådig.

De tre nevnte venstrefolkene har likevel Sponheims fulle fortrolighet og utgjør fremfor noen den indre krets rundt partilederen.

Etter hvert som Venstre ble regjeringsparti har en rekke personer fått mye å takke Sponheim for. Noen av dem spiser fortsatt av hans hånd — og bærer preg av det. Den mektige og selvbevisste partilederen har skaffet seg et lydig tjenerskap som vet å stille opp når han kaller. Men noe egentlig korrektiv er det lite plass til, bortsett fra i generalsekretær Terje Breiviks tilfelle.

Lyttepost fra Egersund

Like fra 1997 har stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim (53) hatt rollen som Sponheims viktigste ørekviskrer og samtalepartner. Rogalendingen ble som fersk og nyvalgt rikspolitiker parlamentarisk leder. I den siste Bondevik-regjeringen ble han statssekretær og lyttepost på Statsministerens kontor. I dag er det ingen i stortingsgruppen Sponheim rådfører seg mer med enn egersunderen.

Terje Breivik (42) har dobbeltstilling som generalsekretær og rådgiver i stortingsgruppen, er sambygding med Sponheim og fast følgesvenn når de kjører til og fra Oslo.

Breivik hjelper partilederen med sauesanking, og er en av de ytterst få i den indre krets som sier skikkelig fra når sjefen er på bærtur. Det er ikke alltid det hjelper.

Geir Olsen (42) er den forsiktige, tilbaketrukne partisliteren som nyter hundre prosent tillit hos Sponheim. Han var generalsekretær i flere år før han ble plassert som statssekretær i Finansdepartementet for å hindre at Per-Kristian Foss i 2001 løp løpsk med høyrepolitikken. Olsen er fremfor alt den lydige haugesunderen som gjør det herren hans ber om. I dag er han rådgiver i stortingsgruppen, men fremfor alt Lars Sponheims personlige sekretær.

Fire viktige kvinner

Ved siden av disse tre «musketerene» har venstrehøvdingen flere kvinnelige støttespillere som vet å betale tilbake mye av den gjelden de står i overfor Sponheim.

Alvhild Hedstein (40) var politisk rådgiver da han bestyrte Landbruksdepartementet. Hun er vararepresentant til Stortinget fra Oslo og varamedlem til partiets sentralstyre. Hedstein er Sponheims favoritt til å overta som partileder når den tid kommer. Hun er ved siden av Trine Skei Grande den av kvinnene i Venstre som han lytter mest til.

Skei Grande (37) er blitt en erfaren stortingspolitiker og en nyttig medarbeider for partilederen etter at hun i fire år var parlamentarisk leder. Hun er på samme tid både lojal og selvstendig, og nyter stor respekt hos Sponheim. I mange saker er hun den han hører mest på. Men det har ikke alltid vært like idyllisk. For noen år siden ytret hun offentlig kritikk mot hans opptreden og væremåte.

Også Rita Sletner (46) føyer seg pent inn i den eksklusive «høneflokken» rundt partilederen. Østfoldingen er assisterende generalsekretær i partiet og var statssekretær i Justisdepartementet i Dørums tid.

Torild Skogsholm (47) er den fjerde som mer enn gjerne slår ring om Sponheim. Hun ble samferdselsminister i 2001 og er nå leder i Norges Venstrekvinnelag.

Lojal Dørum

Odd Einar Dørum (63) er på flere måter i en særstilling. I dag inntar den tidligere statsråden en konstruktiv rådgiverrolle, men er ingen lakei. Forholdet til partilederen var forståelig nok anspent en god stund etter at Sponheim i 1996 på brutalt vis rappet fra ham partiledervervet. Dørum har innsett at det er sjelden at vondt lar seg med vondt fordrive. Han er mer politisk erfaren enn Sponheim, men er tilfreds med å få stelle med sitt. Det er for øvrig få i Venstre Sponheim har mer respekt for enn Dørum.

SPONHEIM & CO.: Lars Sponheim og hans hoff, f.v. Odd Einar Dørum, Torild Skogsholm, Terje Breivik, Trine Skei Grande, Geir Olsen, Alvhild Hedstein, Rita Sletner og Gunnar Kvassheim.Illustrasjon: GUSTAV KVAAL