Forsker Pål Surén ved Folkehelseinstituttet er den første som har forsket på denne mulige sammenhengen. Surén og hans forskerkollegaer fant en dobling av risiko for utvikling av barneautisme og Aspergers syndrom hos barnet dersom far hadde fedme, sammenlignet med en normalvektig far.

Overrasket forskerne

— Vi ble veldig overrasket over disse funnene fordi vi hadde forventet at fedme hos mor ville være den viktigste risikofaktoren for utvikling av autisme-spekterdiagnose (ASF). Det betyr at vi har hatt for stort fokus på mor og for lite på far. Dette har nok sammenheng med at vi har tillagt forhold i svangerskapet, altså vekstmiljøet for fosteret i livmoren, større vekt enn faktorer, både miljømessige og genetiske, forut for svangerskapet, sier forskeren, som understreker at forskningen fortsatt er på hypotesestadiet.

I studien er det blitt brukt data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som omfatter 90.000 norske barn i tre-, fem- og sjuårsalderen. Både mor og far har svart på spørsmål om egen og barnets fysiske og psykiske helse.

Robust funn

I tillegg ble det brukt data fra Norsk pasientregister og fra undersøkelser av barn som var henvist til utredning og behandling for mulig autisme eller Aspergers syndrom. Ved slutten av oppfølgingsperioden var barna i alderen 4 til 13 år. 0,45 prosent, altså 419 barn, hadde en autisme-spekterdiagnose (ASF). I utvalget ble 22 prosent av mødrene og 43 prosent av fedrene klassifisert som overvektige, med kroppsmasseindeks (BMI) på mellom 25 og 30. Rundt 10 prosent av mødrene og fedrene hadde fedme, altså en BMI på 30 eller mer.

Selv om det fortsatt er tidlig i forskningen fastslår Surén at resultatet er robust. Risikoen forble uendret da forskerne justerte for sosiodemografiske faktorer og livsstilsfaktorer.

— Våre funn kan derfor tyde på at det kan være en genetisk forbindelse mellom fedme hos far og utvikling av ASF hos barnet, sier han og peker på at genmutasjoner kan spille en rolle i utviklingen av både ekstrem fedme og autisme.

Risikogener

Sammenhengen kan også forklares ut fra epigenetikk, altså at genet aktiveres eller inaktiveres på grunn av miljømessige forhold. Dersom et gen skrus på til feil tid og sted, kan det føre til uønskede konsekvenser for personen selv, og disse endringene kan føres videre til neste generasjon.

— Vi vet fortsatt veldig lite om hvordan epigenetiske endringer i kjønnsceller påvirkes av fedme eller andre miljømessige faktorer, men forskere har vist i dyreforsøk at hanndyr med fedme får avkom med et forandret genuttrykk når det gjelder regulering av tidlig vekst, sier Surén og mener at deres videre forskning kan få stor betydning.

— Dersom det er en sammenheng mellom fedme og ASF, så er dette en risikofaktor hvor forekomsten øker i befolkningen. Videre forskning er derfor av stor betydning for folkehelsen, sier han.