60.000 hordalendinger har ingen tilleggspensjon.

— Det må være et mål for oss alle på denne måten å bidra til at nivået blir høyest mulig når vi skal få utbetalt pensjon, sier Kjell Sørensen som leder i Fellesforbundet i Hordaland. Han minner om at dette også er skattemessig fordelaktig. Både LO-sekretær Per Rune Henriksen og Roger Pilskog, som er leder i LO i Bergen og omland, erklærer seg helt enig.

I det brede pensjonsforliket er det bare arbeidsgiverne som blir forpliktet til å betale et innskudd som tilsvarer 2 prosent av lønnen til hver arbeidstaker. Men det er ingenting i veien for at også de ansatte på frivillig grunnlag kan delta i «spleiselaget».

Avslått lønnsøkning

Henriksen har regnet ut at nær 60.000 arbeidstakere i Hordaland - først og fremst i mindre virksomheter - ikke har noe annet enn folketrygden å leve av når de blir pensjonert. I de fleste større og seriøse bedrifter har man for lengst etablert en ordning med tjenestepensjon.

— Dersom arbeidstakerne betaler inn like mye som bedriften, er vi godt på vei til å få et bærekraftig pensjonssystem, mener Pilskog. Ideelt sett burde den totale innbetalingen være fem prosent, tilføyer han.

— Dette er allerede blitt diskutert en god stund på en del arbeidsplasser, og jeg vet om fagforeninger som til og med har avstått fra lønnsøkninger i påvente av den reformen som nå kommer, sier han.

Går av samme kassen

Kjell Sørensen understreker på sin side at «alt ligger nå til rette for at vi får et moderat oppgjør i de lokale forhandlingene neste år. Enten vi kaller det lønn eller pensjonsinnskudd, så går det jo av samme kassen. Slik sett vil tjenestepensjonen påvirke lønnsutviklingen,» etter hans vurdering.

— Det er lønnsomheten i bedriften som må avgjøre hvor store tilleggene blir, sier Per Rune Henriksen.

— En del bedriftsledere frykter at den tvungne pensjonsinnbetalingen vil bety konkurs og kroken på døren når de for eksempel får 6.000 kroner i merutgifter i året for hver arbeidstaker?

- Da har de vaklet lenge

— Det har jeg ingen tro på. Hvis det skulle bli dramatisk, tyder det bare på at bedriftene har vaklet lenge og egentlig ikke har livets rett, sier Henriksen.

— Det blir kundene som til syvende og sist må betale. Slik er det alltid når en vare blir dyrere å produsere, så dette er ikke noe spesielt. Ingen lunsj er gratis, heter det jo.

Dette vil nok gå bra, for arbeidsgiverne her vest er stort sett ordentlige folk. Vi er faktisk heldige med arbeidsgiverne i Hordaland, mener Pilskog.