— Etter at Sverige og Nederland har klart å snu trenden, har Norge havnet på verdenstoppen både i andelen uføre og i sykefravær. Det er særlig grunn til å være bekymret over økningen av helt unge uføre, sier professor i trygdeøkonomi ved Universitetet i Bergen, Kjell Vaage.

Hver yrkesaktiv nordmann må nå bære på ryggen en og en tredjedels nordmann som ikke deltar i arbeidslivet.

Når eldrebølgen gradvis slår inn, vil byrden på de yrkesaktive bli enda mye tyngre enn i dag. I år utgjør andelen nordmenn over 67 år i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (20 – 66 år), 21,4 prosent. I 2060 vill denne andelen ha økt til 39,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Ingen er mer sjenerøse

— Derfor er det viktig å prøve å gjøre noe med utviklingen i antall uføre og syke, sier Vaage. Han er imidlertid ikke fryktelig optimistisk.

— Når det gjelder sykelønnsordningen, har hele det politiske Norge abdisert. Ingen våger å røre ved verdens mest sjenerøse system, hvor man får akkurat like mye penger om man er på jobb eller er syk og holder seg hjemme. Når ingen andre land i verden har det slik, er det ikke sikkert at det er vi som har den beste ordningen, sier økonomiprofessoren.

Norge klarer ikke å snu

Nederland som vi lenge konkurrerte med på syke- og uføretoppen, har tatt dramatiske grep som har snudd utviklingen. Fra et system som lignet på det norske med de første 16 sykedagene betalt av arbeidsgiver, betaler nederlandske arbeidsgivere nå for hele sykefraværsperioden på opp til to år. I teorien risikerer de også å betale uføretrygd for arbeidstakere frem til de er pensjonister. Det gjør at arbeidsgivere blir sterkt motivert til å holde sykefraværet nede.

— Økonomisk kan politikerne grovt sett velge mellom to virkemidler når det gjelder utforming av trygdesystemet. Enten kan man redusere trygdesatsene og innføre egenandeler, eller man kan øke kontrollen. Alle land prøver å balansere disse forholdene. I Norge skygger vi svært ofte unna. Se bare på sykelønn som er hundre prosent lønn og knapt nok noen form for kontroll. Så har vi i motsetning til andre land heller ikke klart å snu trenden.

Statistikken for antall uføre viser en stabil utvikling de siste ti år. Med antall personer som er på arbeidsavklaringspenger - det vil si attføring, rehabilitering og tidsavgrenset uførepensjon – har mangedoblet seg på få år. Rundt 60 prosent av dem som mottar arbeidsavklaringspenger er midlertidig uføre, ifølge Nav.

Høyere tempo

Når dette skjer uten at folkehelsen blir dårligere, tror Vaage at mye av forklaringen ligger i innretningen av arbeidslivet.

— I motsetning til de aller fleste land rundt oss har vi hatt en betydelig reallønnsvekst her til lands. Men dette innebærer også høyere krav til produktivitet for å gjøre seg fortjent til den høyere lønnen. Det betyr sannsynligvis et høyere tempo og flere krevende jobber. Terskelen for å få en plass i arbeidslivet blir dermed høyere, noe som i første rekke rammer de minst produktive, sier professoren.

I Norge har LO og NHO gått sammen om å sende regningen for dem som har problemer i arbeidslivet til staten. Mange økonomer vil hevde at dette er et kostnadsfortrinn for norske arbeidsgivere, og en pris politikerne er villig til å betale for å ha et effektivt arbeidsliv med høy lønnsvekst.

Unge uføre menn

Kvinner står for nesten hele veksten i sykefraværet de siste 30 år, og det er de som først og fremst ender opp med uførepensjon når de nærmer seg pensjonsalderen. Unntaket er unge uføre. Der er det flest menn.

— Denne gruppen er ikke stor i antall, men den prosentvise veksten er størst for de under 25 år. Det er selvfølgelig mest alvorlig for dem som blir satt utenfor for resten av livet, men også svært dyrt for samfunnet, sier Vaage.

Kraftig norsk utgiftsvekst

Finansdepartementet forventer at veksten i de statlige utgiftene til uføre- og alderspensjon i Norge vil bli dobbelt så høy i Norge som i EU. I en analyse fra EU-kommisjonen fra 2009 anslås pensjons- og uføreutgiftene å øke med 2,5 prosentpoeng som andel av verdiskapningen innen 2060. Utgifter til helse og omsorg anslås å vokse omtrent tilsvarende. Ifølge nasjonalbudsjettet for i år, er det under halvparten av den utgiftsveksten som Finansdepartementet regner med for Norge.

statsbudsjettet og trygd.pdf