EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA har alt varslet at Norges reviderte, nasjonale godkjenningskrav for genmodifiserte produkter kan være i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av varer. Bondevik-regjeringen vedtok det nye regelverket for tre uker siden.

Kampen handler i realiteten om hvorvidt Norge skal ha rett til å overprøve EUs egen helserisikovurdering av enkeltprodukter, etter det BT får opplyst.

Enden på visen kan bli at genstriden havner i EFTA-domstolen, hvis ikke den påtroppende Stoltenberg-regjeringen bøyer av.

EU er på glid i mer liberal retning om genmat. Kommisjonen som lenge har ivret for å åpne for den nye teknologien, ser ut til å vinne frem på flere fronter fordi medlemslandenes regjeringer ikke klarer å enes om kvalifisert flertall for å si ja eller nei. Dermed får byråkratene i Kommisjonen siste ord.

— EU-kommisjonen er svak for press fra dominerende aktører, og på kollisjonskurs med flere av medlemslandene og forbrukerne, sier professor Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda.

EU er også hardt presset av USA som gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) har reist sak for å få opphevet unionens midlertidige importforbud mot genmodifisert mais, soya og bomull.

Men også regjeringene i flere av EUs medlemsland inntar nå en langt mer vennligsinnet holdning til genmat.

Danmark som lenge har vært regnet som et av de restriktive landene og nær alliert av Norge på mattryggets-området, har nå skiftet spor. Linjeskiftet ble uttalt politikk da Folketinget 16.september godkjente en genmodifisert maistype.

— Det er slutt på at Danmark i refleks sier nei til alt som er genmodifisert. I stedet forholder vi oss nå nyansert og saklig fra sak til sak, sier miljøvernminister Connie Hedegaard.

Danskene vil også at EU skal stille seg i spissen for en utvikling av GMO-teknologien «som gagner samfunnet».