Hundrevis av nordmenn er til enhver tid ute på oppdrag eller i beredskap, klar til å rykke ut i verden for å observere valg, demokratiseringsprosesser eller forholdene for menneskerettighetene. De er øynene som ser og ørene som hører. Rapportene de avgir fastslår om et valg har vært fritt og demokratisk eller om et land makter å oppfylle de universelle menneskerettighetskonvensjonene. I Bjørg Hope Galtungs tilfelle, har jobben de siste årene bestått i å lære kommunale ledere i Kosovo opp i lokaldemokratiets edle prinsipper.

— Det har vært spennende, men utfordrende å få endret tankegangen som ligger i bakhodene på de fleste etter generasjoner med kommunistisk fjernstyring. Omstillingen vil ta tid. Dessuten skal jo de kommunale lederne vi kurset overføre sin nye kunnskap lenger ned i systemet. Tiden vil vise om arbeidet vårt har båret frukter, sier Bjørg Hope Galtung, tidligere ordfører i Jondal og stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Ikke for skvetten

Av alle egenskapene man bør være utstyrt med under langtidsoppdrag, er tålmodighet den aller viktigste, mener Hope Galtung, før hun legger til:

— Og så bør man ikke være for skvetten.

I sitt virke for OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa), har hun hatt flere krevende lederoppgaver. Den tøffeste var nok da hun fikk ansvaret for å evakuere hele OSSE-staben fra Kosovo til Makedonia da NATO startet bombingen i 1999.

— Har du fryktet for din personlige sikkerhet noen gang?

— Ikke i mitt virke som medlem av OSSE-staben, men det er nokså spent atmosfære mellom serbere og kosovoalbanere i byen Mitrovica der jeg har arbeidet den siste tiden, forteller hun.

Bjørg Hope Galtung har etter at OSSE-oppdraget var unnagjort i fjor, jobbet med et prosjekt for Kommunenes Sentralforbund i Kosovo. Da hun satt på Stortinget, deltok hun som observatør ved valg i en rekke land. Senere tok hun kurs i valgobservasjon ved Universitetet i Bergen.

I disse dager vender hun tilbake til Jondal etter å ha tjenestegjort i Kosovo siden 1998. Etter en lang sommerferie i Hardanger, er hun klar for å påta seg nye oppdrag hvis forespørselen kommer. Hun er innrullert i NORDEMs beredskapsstyrke og kan, i likhet med 250 andre nordmenn, bli bedt om å reise ut på en ukes varsel for å observere valg, demokratisering eller menneskerettighetene.

Voksende marked

Og ifølge valgforsker Frank Aarebrot er det ingenting i det internasjonale bildet som tilsier at etterspørselen etter langtidsobservatører blir mindre i tiden som kommer. Snarere tvert imot. Han nevner i fleng Eritrea/Etiopia, Sri Lanka, Kaukasus-regionen og på lenger sikt Irak som potensielle mål for nye observatørkorps.

— Markedet for menneskerettighets-observasjon vil øke, mens behovet for valgobservatører på korttidsoppdrag trolig blir mindre i årene som kommer, sier Aarebrot, som leder og foreleser på kurset i menneskerettighetsobservasjon ved Universitetet i Bergen. Høstens kurs er det andre i rekken.

Formålet er å gi deltakerne innsikt i problemer og utfordringer de kan forvente å stå overfor ute i felten, i tillegg til teoretisk grunnkunnskap om menneskerettighetsarbeid.

Aarebrot har sammen med kolleger på Universitetet i flere år utdannet valgobservatører som har vært sendt på oppdrag til land på de fleste kontinenter. Men det er stor forskjell på å undersøke gjennomføring av valg og studere menneskerettighetenes plass i et samfunn som befinner seg i den demokratiske støpeskjeen.

Planlegger mastergrad

— I overgangen mellom det totalitære og det frie, demokratiske samfunn finnes det haugevis av fallgruver. Etter den første transformasjonsperioden, kommer den vanskelige konsolideringsfasen. Mens den første perioden er kjennetegnet av internasjonal medieoppmerksomhet og økonomisk støtte fra omverdenen, er konsolideringen av demokratiet langt mer problematisk. Menneskerettighetsobservatørenes rolle er, i motsetning til valgobservatørens, å påvirke beslutningstakerne gjennom sin tilstedeværelse og dialog med myndighetene, sier Aarebrot.

Sammen med andre universitetsinstitutter i Bergen, NHH, Sjøkrigsskolen og Raftohuset planlegges det nå en mastergrad i «Internasjonalt engasjement».

— Vi ser for oss korrupsjon, sivil sikkerhet og god forvaltning som nye kursbolker, i tillegg til de vi alt har i observasjon av valg og menneskerettigheter. Til sammen bør det bli en skreddersydd utdanning for personer som ønsker å drive internasjonalt arbeid, mener Aarebrot.

Eventyrlyst ikke nok

Bjørg Hope Galtung, som selv har deltatt på valgobservasjonskurset, anbefaler gjerne oppdrag i demokratiets tjeneste til andre. Men motivasjonen bør stikke dypere enn ren og skjær eventyrlyst.

— Det kreves hard jobbing og lange arbeidsdager, evne til å takle uventete situasjoner og riktig innstilling i forhold til oppdragets innhold, sier Bjørg Hope Galtung, før hun legger til:

— Men det kan absolutt anbefales. Den viktigste lærdommen er at man får et helt nytt perspektiv på hva som virkelig fortjener betegnelsen et problem. Akkurat den erfaringen kunne mange i Norge hatt god nytte av, sier hun.

DEMOKRATIBYGGER: Bjørg Hope Galtung (60) har lært lokaldemokrati til kommunale ledere i Kosovo. Mange nordmenn satser på en karriere i folkestyrets og menneskerettighetenes tjeneste.
FOTO: Rune Sævig