Til alle tider har mennesker pakket tingene sine, brutt opp og lett etter et nytt sted å bo.

I dag slår jordkloden tilbake etter tiår med utslipp av klimagasser, med våpen som varme, gresshoppesvermer, oversvømmelser og orkaner.

— De neste tiårene kan en milliard mennesker miste livsgrunnlaget sitt og bli klimaflykninger, sier forskningsleder Helge Drange ved Nansen- og Bjerknes senteret.

Seksti prosent av flyktninger i verden i dag kan skyldes forhold som har å gjøre med miljø, noe FN omtaler som et av århundrets største problemer.

— Klimaendringen skyldes forbrenning av kull, olje og gass som gir mer klimagasser i atmosfæren, og dette vil bare forstsette, sier Drange.

Himalaya smelter

Tor Halfdan Aase ved Universitetet i Bergen forsker på effekter av globaliseringen i Himalaya-området.

— Isbreene er i ferd med å smelte, og bøndene er så langt fornøyde med den gode tilgangen til vann.

Katastrofen trenger ikke være lengre enn 10-15 år unna for det nordlige Pakistan, Afghanistan, Kashmir, Nordlige India, Nepal og en del av Tibet og Kina, anslår Aase.

— Plutselig tar vannet fra de lavereliggende isbreene slutt, og det vil bli som å skru av springen fra det ene året til det andre.

Konsekvensen blir ubeboelige områder der et stort antall mennesker må flytte seg raskt for å overleve.

— Mange kan reise til lavlandet, men der er jorden allerede opptatt, så det vil nok føre til store konflikter, sier Aase.

Det eneste som kan endre situasjonen er hvis høyere temperatur blir fulgt av mer nedbør.

— Hva som vil skje vet man ikke noe om, men det tørreste områdene er allerede svært utsatte.

Færre kriger- flere flykter

FNs flyktningekonvensjon definerer flyktninger ut i fra kriterier om forfølgelse og frykt for å reise til sitt hjemland.

— Man får ikke flyktningestatus dersom det er miljø som tvinger deg til å dra, sier Helene Lackenbauer, som er rådgiver for migrasjon og flykningespørsmål i Internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne.

Problemet blir ikke mindre alvorlig når millioner av mennesker ikke lengre kan livnære seg i området der de bor.

— Kriger og væpnede konflikter har det blitt færre av siden tusenårsskiftet, men utfordringen med å hjelpe hjemløse er stadig like stor, sier hun.

Utenlandssjef i Flyktningehjelpen Jens Mjaugedal mener det er nødvendig å ta tak i problemet.

— Verken vi eller andre organisasjoner har et spesifikt mandat til å hjelpe «klimaflyktninger». I praksis vil vi ikke diskriminere denne gruppen, men etter boken faller de utenfor hjemmelen i internasjonale konvensjoner.

Nærmer seg Norge

Selv om klimaforandringene vil gå hardest ut over land i fjerne strøk, vil også vår del av verden bli rammet.

— Middelhavslandene vil få mindre nedbør og høyere temperaturer, sier Helge Drange.

Eksempler på varmere somrer så man allerede for tre år siden da en hetebølge tok livet av rundt 40.000 mennesker i Europa.

— Verdens befolkning kan deles inn i to grupper: fattige som ikke kan gjøre noe, og heller ikke har skyld i klimaendringene, og vi som kan tilpasse oss. Dette er et stort internasjonalt ansvar, sier Drange.

NOAH SEELAM