Forslaget inngår i Justisdepartementets høringsnotat om endringer i terrorlovgivningen. Det nasjonale statsadvokatembetet er kritisk til ønskene fra PST.

— Den såkalte hastekompetansen til PST-sjefen er i dag veldig begrenset. Nå ber man om nye mer. Prinsipielt mener vi det er en fordel med legalitetskontroll i forkant. Det kan hende PST har gode grunner for sitt forslag, men det bør i alle fall grunngis bedre, sier statsadvokat Geir Evanger til NTB.

Begrepet «skjulte tvangsmidler» rommer en rekke inngripende tiltak som kommunikasjonsavlytting, innhenting av telefontrafikkdata samt hemmelig ransaking og beslag.

Tvangsmidler

I dag har PST-sjefen kun rett til å beordre bruken av skjulte tvangsmidler ved mistanke om at et attentat er nært forestående. Beslutningen må underlegges domstolsbehandling i løpet av 24 timer. Kravet om rettslig behandling innen et døgn skal stå ved lag, men PST ønsker altså hastekompetansen drastisk utvidet.

— Jeg kan ikke umiddelbart se behovet for slike fullmakter når mistanken for eksempel dreier seg om terrorfinansiering, sier Evanger, som selv var aktor i den såkalte terrorplanleggingssaken som var oppe for Oslo tingrett tidligere i år.

I høringsuttalelsen fra Det nasjonale statsadvokatembetet - som har det påtalemessige ansvaret for saker som etterforskes av PST - stilles spørsmålet om det er grunn til å foreta en slik utvidelse av fullmaktene.

— Domstolskontroll med viktige beslutninger som griper dypt inn i den enkelte borgers privatliv er viktig og motvirker utvilsomt påstander om misbruk av kompetansen. Dette tilsier at PSTs hastekompetanse ikke bør strekkes lenger enn til det helt nødvendige, anfører statsadvokatene.

Daglig leder Jon Wessel-Aas i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling er minst like kritisk til at PST skal kunne iverksette skjulte kontroll- og overvåkingstiltak før det foreligger en mistanke om at forberedelseshandlingene er påbegynt.

— En slik kombinasjon vil potensielt ramme store deler av befolkningen, uten at den enkelte har noen mulighet til å forutberegne når og under hvilke omstendigheter han eller hun kan bli gjenstand for slikt, poengterer han.

Romavlytting

Politiets sikkerhetstjeneste ønsker også en utvidet adgang til romavlytting for å avverge og forebygge trusler eller angrep mot myndighetspersoner.

Det regjeringsoppnevnte Metodekontrollutvalget advarte i sin utredning fra 2009 mot en slik utvidelse. Utvalgets flertall fant at forebyggende bruk av romavlytting strider mot Grunnlovens paragraf 102, som slår fast at husransakelser ikke skal finne sted uten i «kriminelle tilfeller».

På dette punktet får PST støtte av statsadvokatene.

— Så lenge lovbestemmelsene fortsatt står uendret, mener Det nasjonale statsadvokatembetet at det ikke vil være betenkelig å utvide adgangen til å bruke romavlytting i avvergende og forebyggende øyemed, heter det i høringsuttalelsen.

Justisdepartementet anfører selv i sitt høringsnotat at PSTs forslag er så konkrete at de ikke direkte ble behandlet av Metodekontrollutvalget.

— Det framgår av den åpne trusselvurderingen for 2012 at antall trusler mot norske myndighetspersoner har økt vesentlig etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Ytringene og truslene har også blitt grovere og mer alvorlige. PST forventer dessuten et vedvarende høyere nivå når det gjelder trusselaktivitet og negativ oppmerksomhet rettet mot enkelte myndighetspersoner, påpeker departementet.