Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland, sier til Aftenposten at russerne nå har dreid mer av sin etteretningsvirksomhet overfor Norge i retning av energisektoren.

Norge er en av de fremste energileverandørene i Europa — der både olje, gass og vannkraft er sentrale ressurser.

- Dreier mot energivirksomhet

Da Bjørnland tidlig i februarden frem trusselvurderingen for 2015, navnga hun Russland og Kina som eksempler på land med store etteretningsorganisasjoner som Norge ikke samarbeider med. Dette fulgte hun opp på et nytt møte om trusselbildet mot Norge mandag kveld i Oslo Militære Samfund.

— At store stater bruker enorme ressurser på etteretning, har vi sett i flere tiår. Russisk etteretning utgjør det største skadepotensiale for Norge, sier Bjørnland.

— Vi registrerer at russisk etteretningstjeneste søker informasjon om norsk forsvar og NATOs planer og strategier. Det kan tjene Russland, og svekke Vesten. Informasjonen kan anvendes i sabotasjeøyemed, hvis det skulle bli aktuelt.

Aftenposten spurte Bjørnland etter foredraget om PST har registrert økt russisk etteretningsvirksomhet mot Norge etter at konflikten i Ukraina har eskalert det siste året.

— Det vi har sett er en dreining med russisk oppmerksomhet mot norsk energiplanlegging og energivirksomhet, sier hun.

Spionasje

I det som for noen kanskje har et gammelt pust av kaldkrigsvinder over seg, snakkes det nå om industrispionasje og mulig fremtidig sabotasje. Den norske kraftbransjen er nå i ferd med å skjerpe beredskapen på dette punktet og har etablert selskapet KraftCERT. Organisasjonen er så fersk at den nye lederen, Margrethe Raaum, ennå ikke har startet.

PST-sjef Benedicte Bjørnland har til nå droppet å varsle tilsynsmyndighetene PSTs bruk av falske basestasjoner i Norge, slik loven krever at de skal. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) bekrefter dette til Stortinget.

— Sikkerhetsnivået i kraftsektoren er økt de senere årene, og det gjelder både fysisk sikring av anlegg, og IKT-siden. Etableringen av KraftCERT er jo et eksempel på det, forklarer informasjonssjef Aslak Øverås i EnergiNorge - en sammenslutning av nesten samtlige av landets kraftselskaper.

Hafslund, Statkraft og Statnett står bak selskapet som skal være et kompetansesenter for håndtering av alvorlige IKT-sikkerhetshendelser for kraftbransjen i Norge. KraftCERT skal levere tjenester innenfor informasjonsinnsamling og kartlegging av trusselbildet, sårbarhetsanalyser, hendelseshåndtering og sikkerhetsovervåking, heter det i selskapets nettsider.

Hjelpe til

— Begrepet CERT står for Computer Emergency Response Team, forklarer styreleder Peer Østli.

— Det dreier seg om å samle inn informasjon og videreformidle den til medlemmer av energisektoren i Norge slik at man kan treffe beskyttelsestiltak i bedriftene. Så vil selskapet kunne hjelpe til ved hendelser hos medlemsbedriftene.

- Russerne overvåker mer i norsk energisektor, sier PST. Hva tenker du om det?

— Det handler om to ting. Både industrispionasje, og kunnskap om å gå inn og forstyrre de kritiske systemene våre.

- Hvorfor var det nødvendig å etablere KraftCERT?

— Fordi trusselbildet er forverret og trusselaktørene mer profesjonelle. Bildet er ganske entydig.

Lamme kraftsektoren

- Hva kan et slikt selskap gjøre for å unngå at det blir en papirtiger?

— Formidle info til medlemmene så nær sanntid som mulig. Skaffe seg den informasjonen, og så samarbeide med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og andre tilsvarende organer. Mindre selskaper innen energisektoren ville ikke i samme grad ha vært i stand til å ha denne kompetansen alene.

- Hva kan et lands etteretningsorgnisasjoner og myndigheter bruke en mer detaljert kunnskap om energisektoren til?

— Hvis man sitter på info om hvordan man kan lamme kraftsektoren i et land, vil det være verdifullt for en ikke-vennligsinnet makt. Her snakker jeg generelt om fremmede makter og har ikke spesielt russere i tankene.