Ifølge norske sikkerhetsmyndigheter er det flere nå enn før som reiser fra Norge til Syria fra andre deler av landet enn det sentrale Østlandet.

— Vi har eksempler på personer som har reist til Syria fra steder i Norge hvor det ikke er etablert et ekstremt miljø og steder som er langt unna såkalte radikalisatorer, sier Inger Haugland, avdelingsdirektør ved felles kontraterrorsenter i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til Aftenposten.

Profesjonelle på sosiale medier

Inger Haugland, avdelingsdirektør ved felles kontraterrorsenter i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Håvard Bjelland

— Hva forteller det dere? - At sosiale medier i alle fall ikke er irrelevant og at ISIL er profesjonelle i bruken av dem og har en god mediestrategi for hvordan de skal henvende seg til europeere, sier Haugland.

Hun mener det også viser at man ikke lenger er avhengig av geografisk nærhet til såkalte radikalisatorer, sterke personlige skikkelser i radikale miljøer, for å reise ut.

— Man må ikke bo i nærheten av noe eksisterende radikalt miljø. Det er for enkelt å tro at det er noen sterke radikalisatorer som drar hele prosessen, sier Haugland.

Ulike stadier

I juni kom Felles kontraterrorsenter (FKTS) ved PST med en rapport om norske fremmedkrigere i Syria. De mener mange blir berørt av sterke bilder fra den syriske konflikten og ønsker å bidra humanitært, men at det primært er ønsket om spenning og krigserfaring som er motivasjonen for å dra.

De mener også det å knytte seg til et ekstremt islamistisk miljø, både hjemme og i Syria, kan forstås som et opprør både mot det norske samfunnet generelt og mot en mer moderat og tradisjonell foreldregenerasjon.

Aksept av voldsbruk

De som reiser befinner seg på ulike stadier i en radikaliserings­prosess som munner ut i aksept av voldsbruk for å oppnå politiske mål, mener norske myndigheter

«Noen av syriafarerne kan være helt i begynnelsen av en slik prosess, mens andre har vært overbeviste ekstreme islamister over lang tid«, skriver de i rapporten.

Nordmenn som enten oppholder seg i Syria eller har vendt hjem, utgjør en annen kilde for å motivere og rekruttere potensielle nye fremmedkrigere og formidle praktiske reiseråd, ifølge rapporten.

Høyere status

En viktig faktor er også den svært høye statusen et opphold i Syria gir i ekstreme islamistiske miljøer i Norge, ifølge PST.

Det finnes bekreftet informasjon om at omtrent 50 personer fra Norge har reist siden konflikten blusset opp. Rundt halvparten av disse har returnert.

Avdelingsdirektør Haugland, sier det er en bekymring at personer som returnerer fra Syria skal få innflytelse i hjemlige miljøer.

- Ser dere at de får det?

— De får i alle fall en høyere status enn de hadde før de dro, sier avdelingsdirektøren.

Knyttet til ISIL

Norske sikkerhetsmyndigheter mener det er en overveiende sannsynlighet for at mange av de norske som har dratt til Syria har sluttet seg til den ekstremt voldelige og radikale gruppen ISIL.

— PST gjør en individuell vurdering av dem som returnerer fra Syria for å vurdere hvem som kan utgjøre en potensiell terrortrussel. Voldsbruken i konflikten i Syria vil prege dem som kommer hjem på ulike måter. De som har deltatt i kamphandlinger vil ha tilegnet seg kapasitet til å utføre voldshandlinger, sier Haugland. - Hva slags kapasitet er det snakk om?

— Når man oppholder seg i et konfliktområde over lengre tid kan man lettere skaffe seg tilgang på kompetanse som man ikke så lett kan tilegne seg i Norge. Et eksempel er det å drepe. Man skaffer seg også mental kapasitet i den forstand at man skyver grensen til å bruke vold, sier hun.

Vil ikke kommentere

Norske myndigheter vil ikke kommentere om de har dokumentasjon eller etterretningsinformasjon som tilsier at noen av de norske statsborgerne som er i Syria har begått konkrete drapshandlinger eller har vært med i angrep der flere personer er drept.

— Det er utfordrende å ha god informasjon om hva den enkelte foretar seg til enhver tid, sier Haugland.