• PST legger frem sin interne evaluering av hvordan etaten håndterte terrorangrepet 22. juli. bt.no følger direkte.

Fredag la PST frem sin interne evalueringsrapport av innsatsen før og etter 22. juli.

Fungerende PST-sjef Roger Berg innledet pressekonferansen med å beklage at sikkerhetstjenesten ikke klarte å hindre terroraksjonen 22. juli.

Som BT avdekket i august i fjor, dukket Anders Behring Breiviks navn opp på en liste PST fikk tilgang til gjennom det internasjonale antiterrorprosjektet Global Shield.

Breiviks navn dukket opp etter at han hadde handlet kjemikalier på internett.

Men på fredagens pressekonferanse avviste PST at de kunne ha stanset Breivik.

«Det foreligger ingen holdepunkter for at PST, på grunnlag av prosjekt Global Shield og listen PST mottok fra TAD (Toll— og avgiftsdirektoratet, red.anm), gjennom ordinær saksbehandling kunne ha avdekket Anders Behring Breivik og dermed forhindret terroraksjonen 22. juli», heter det i evalueringsrapporten som ble lagt frem fredag.

— Skulle PST ha stanset Breivik før 22. juli, måtte vi ha fått et konkret tips. Det fikk vi ikke, og det gjorde heller ingen andre myndighetsorganer, sa Roger Berg videre.

Økende trussel

PST har likevel identifisert flere konkrete forbedringspunkter i sitt evalueringsarbeid. Noen av læringspunktene er graderte etter sikkerhetsloven.

Andre punkter ble lagt frem for pressen fredag:

  • Avdekket svakheter i saksbehandlingsrutinene
  • Ledere tok aldri stilling til hvordan PST skulle forholde seg til Global Shield
  • Svakheter i det strategiske etterretningsarbeidet
  • Svakheter i PSTs interne organisering
  • Forbedringspotensial i kommunikasjonen utad

- En soloterrorist

Roger Berg karakteriserte Anders Behring Breivik som en soloterrorist, en person som handlet alene uten noen tilknytning til et spesielt miljø.

— Han er et særtilfelle, sa Berg.

Men nettopp soloterrorisme var et sentralt satsningsområde for PST i månedene før 22. juli.

Tre terrorangrep i Sverige og Danmark i løpet av ett år fikk PST til å rette søkelyset mot faren for soloterrorisme i Norge. Bare noen måneder etter at rapporten var ferdig, sprengte Anders Behring Breivik sin hjemmelagde bombe i regjeringskvartalet, før han fortsatte massedrapet på Utøya.

Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen har slått fast at Breivik ikke kunne vært avslørt på forhånd, og at han ikke fantes i noen av deres registre.

Men i månedene før 22. juli så PST flere tegn til at soloterrorister - som opererer alene og uavhengig av organiserte grupper - utgjorde en økende trussel i Skandinavia.

Flere angrep fra «ensomme ulver» førte til at PST satte i gang et prosjekt for å forebygge soloterrorisme på norsk jord.

— Dette var et arbeid vi tok initiativ til fordi det hadde vært flere hendelser de siste årene. Selvmordsaksjonen i Stockholm i desember 2010 var den tredje i Skandinavia det året. Det var naturlig for oss å studere soloterrorisme som fenomen, og å se nærmere på den norske konteksten, sier PST-analytiker Inger Haugland ved seksjon for strategisk analyse. Hun har blant annet ansvar for å utarbeide graderte trusselvurderinger.

Større bevissthet

  • I januar 2010 ble den danske tegneren Kurt Westergaard angrepet i sitt eget hjem av en mann med øks. Somalieren ville hevne Muhammed-karikaturene.
  • I September samme år ble en tsjetsjensk mann skadet da en hjemmelaget bombe gikk av ved et uhell på et hotell i København. Mannen skal ha prøvd å lage en bombe for å sprenge Jyllands-Postens lokaler.
  • Tre måneder senere mistet en irakisk mann livet i Stockholm i en selvmordsaksjon. Ingen andre ble alvorlig skadet. Bomben gikk trolig av for tidlig.

— Målet med prosjektet var å utrede tematikken, å finne ut hva slags fenomen dette var, og hvilke erfaringer og lærdommer fra andre land vi kunne dra nytte av, sier Haugland.

- Hvor langt var dere kommet med det 22. juli?

— Vi var i alle fall kommet dit at det var en langt høyere bevissthet om dette i organisasjonen enn tidligere, og daværende sjef (Janne Kristiansen, red.anm.) var svært opptatt av det. Det gjaldt særlig de juridiske begrensningene.

Ba om lovendring

18. april i fjor sa Kristiansen til NTB at PST ønsket en lovendring for å gjøre det ulovlig å planlegge terrorangrep alene. I dag er terrorplanlegging bare ulovlig hvis to eller flere samarbeider om det - såkalt terrorforbund.

Daværende justisminister Knut Storberget slo fast at regjeringen vurderte en lovendring.

— Det å tenke en tanke eller å sitte hjemme og planlegge ting er nødvendigvis ikke straffbart. Når det bare er én person som tenker på å gjøre kriminelle handlinger, er det vanskelig å avdekke. Risikoen for å bli oppdaget er mindre når du driver med noe på egen hånd, sa Storberget til NTB.

Bare noen dager før intervjuene med Kristiansen og Storberget, hadde Anders Behring Breivik undertegnet leiekontrakten for Vålstua gård på Rena. Der isolerte han seg for å bygge den dødelige gjødselbomben.

— Det ser ut til at man både innenfor akademia, og til dels også innenfor sikkerhets- og etterretningstjenestens arbeid, har sett på terror som en kollektiv aktivitetet. En slik tenkning kan legge føringer for det forebyggende arbeidet. Det er viktig at man ikke låser seg til grupper, nettverk og organisasjoner, men også er i stand til å fange opp enkeltpersoner som ikke passer inn i det tradisjonelle bildet, sier Haugland.

Nederlag

Da bomben sprang i regjeringskvartalet, avbrøt hun ferien og dro rett på jobb. Etter at Breivik var pågrepet var det avgjørende å få klarhet i om han var alene eller en del av et nettverk.

— Vi vurderte det som mest sannsynlig at han var en soloterrorist, men vi var nøye med å holde muligheten åpen for at det fantes flere celler. Det var viktig i den første fasen etter pågripelsen at vi hadde en forståelse av soloterrorisme som fenomen. På den annen side hadde prosjektet først og fremst dreid seg om forebygging. Og det toget var jo gått.

- Hvilke tanker gjorde du deg om at gjerningsmannen var en dere ikke hadde hatt i kikkerten?

— Det er todelt. Det ville vært veldig ille hvis gjerningsmannen var en vi hadde fulgt med på. Da ville det vært noe grunnleggende feil med måten vi jobber på. Samtidig er det jo et nederlag at gjerningsmannen til de grader har klart å operere under vår rader. Man skal bli påvirket av at man ikke klarer å hindre en så tragisk hendelse. Selv om vi mener at vi har gjort det vi kunne, så er det likevel vårt ansvar å forebygge terrorisme. Det lyktes vi ikke med denne gangen.

SÅ FAREN: PST-analytiker Inger Haugland ved seksjon for strategisk analyse arbeider blant annet med graderte trusselvurderinger. Bare noen måneder før 22. juli satte hennes avdeling i gang et arbeid for å forebygge soloterrorisme i Norge.
HÅVARD BJELLAND