4. september i fjor døde Øysteins Hammerslands mor etter å ha kjempet i åtte år mot kreftsykdommen. Øystein var 18 år og hadde nettopp fullført videregående skole, skriver Aftenposten.

Mor og sønn bodde sammen i en leilighet på Hosle i Bærum. Moren, som var eneforsørger, etterlot seg blant annet en livsforsikring til en verdi av 615.000 kroner til sønnen.

Overraskelsen var derfor stor, da 19-åringen mottok en regning i posten fra Skatteetaten på 450.000 kroner.

— Det var spesielt å plutselig bli sammenlignet med en godt etablert familie, med hus og god økonomi. Pengene fra livsforsikringen var for at jeg skulle sikre min egen fremtid. Min mor var syk lenge, og det gikk utover skolegangen min, sier 19-åringen til Aftenposten.

Hadde det ikke vært for morens livsforsikring, ville han blitt tvunget til å selge barndomshjemmet for å kunne betale arveavgiften.

— Hun ville sikre min fremtid, slik at jeg ikke skulle ha noen økonomisk usikkerhet. Pengene er der for at jeg skal få ting til å gå rundt. Det eneste jeg kan bruke til å nedbetale arveavgiften med nå, er livsforsikringspengene, påpeker han.

Regnestykket

Hovedelementene i Skatteetatens utregning av arveavgiften er som følger:

  • Leiligheten på Hosle har en takst på 3,9 millioner kroner.
  • Moren etterlot en livsforsikring på 615.000 kroner
  • Moren eide en fjerdedel av en hytte sammen med tre andre familiemedlemmer, med takst på 2,9 millioner kroner. Deler man summen på fire, blir verdien av hennes del satt til 725.000 kroner.
  • Arveavgift blir beregnet til å være på 450.000 kroner.

Øystein sier at han veldig gjerne vil beholde leiligheten på Hosle.

— Jeg har vokst opp her, og bodd her med min mor mesteparten av livet. Jeg føler at jeg har en spesiell tilknytning til huset og stedet.

I dag tar 19-åringen opp fag på Bjørknes og jobber deltid på SFO.

— Skolen og SFO får dagene mine til å gå rundt. Jeg får en inntekt samtidig som at jeg jobber med fagene, sier han.

Fra en sorgprosess

Øystein forteller at tiden etter hans mors død har vært tøff.

— Jeg kommer rett fra en sorgprosess og ble kastet rett inn i dette. Morfar har heldigvis tatt seg av store deler av papirarbeidet. Hadde det ikke vært for ham, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.

Han sier han føler seg heldig som tross alt får beholde barndomshjemmet.

— Det hadde ikke vært riktig at jeg skulle måtte selge på grunn av arveavgift. Jeg synes det bør tas individuelle hensyn i utregningen av avgiften.

Også 19-åringens morfar mener det ikke tas menneskelige hensyn i saken, og har nå sendt inn et klagebrev til Skatteetaten hvor det bes om rom for skjønnsmessige reduksjoner.

— Reglene er utformet slik at det som skulle være begrensede ressurser til en ung gutt, som nettopp er ferdig med videregående, i stedet skal gå til å nedbetale arveavgift på nærmere en halv million kroner. Og det kun fordi han også er blitt eier av en helt alminnelig leilighet bygd i 1957, hvor han i tillegg har bodd mesteparten av livet sitt, sier guttens morfar.

— Jeg har sendt en klage på fastsettelsen av arveavgiftsbeløpet, men har liten tro på at det blir noen endringer, fortsetter han.

- Kommer alltid på et vanskelig tidspunkt

Direktør i Skattedirektoratets rettsavdeling, Jan Magnus, sier arveavgift alltid kommer på et vanskelig og tungt tidspunkt.

— Skatteetaten har forståelse for dette og er opptatt av å være imøtekommende, profesjonelle og forståelsesfulle i slike situasjoner.

Magnus understreker at det ikke skilles mellom hvilke type midler som arves, slik at avgiften må betales selv om du for eksempel bare arver fast eiendom.

— Hovedregelen er at fast eiendom skal verdsettes til antatt salgsverdi. Verdsettelsen skjer på et skjønnsmessig grunnlag, men med utgangspunkt i omfattende erfaringsmateriale, takst og informasjon fra arvingene om standard.

Han poengterer at det er anledning til å klage og «begjære rettslig skjønn» i slike saker.