ANNE HAFSTAD

INGAR STORFJELL (foto)

Musikken er høy. Personer i alle aldere og fasonger beveger seg til musikken. Treningen er tøff, men den gjør godt. Som oftest er det slanke kropper, alternativt kropper med noen få ekstra kilo som utgjør flertallet i de fleste organiserte treningsopplegg.

Mellom alle menneskene deltar Lisbeth Nilsen (54) ivrig og med stor glød i treningen på Friskis & Svettis denne formiddagen. Hun er overvektig, men treningsglad. Ikke alle med for mange kilo å bære på, er som henne.

Føler seg beglodd

I en ny hovedfagsoppgave fra Universitetet i Oslo viser fysioterapeut Eli Charlotte Moeng, Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, NIMI Ekeberg, at overvektige har en høy terskel for å begynne med treningen. De vet at de trenger den for helsens skyld. At de burde begynne å trene for å føle seg mer vel og for å unngå helseplager og sykdom.

De blir ofte fortalt det av velmenende ektefeller, samboere, venner, arbeidsgivere, kolleger og helsepersonell. Ikke minst får de vite det gjennom all den kroppsfiksering som florerer i det offentlige rom. Mange går med konstant dårlig samvittighet for sin overvekt og manglende trening. Det sosiale presset er stort. Men de vegrer seg. De føler seg beglodd og stigmatisert. For kroppen deres er langt unna det kroppsidealet som gjelder i dag: Slanke kropper.

— Jeg kjenner meg godt igjen i dette. Selv begynte jeg å trene først da jeg var 40 år. Før gikk jeg godt rundt alle treningsstudioer. Jeg med min store kropp hadde ikke noe der å gjøre. Det var for de slanke. Men så begynte jeg på Friskis & Svettis. Da jeg løp rundt i treningssalen første gang trodde jeg at jeg skulle dø. Etterhvert er treningen blitt en positiv opplevelse, sier Lisbeth Nilsen.

Tung kropp - tungt å trene

— Men det er en høy terskel for å trene når du er overvektig. Det er tungt å trene når du er tung. Vi bærer oss selv hele tiden, sier Nilsen.

— Overvektige har ofte smerter i ledd. I tillegg er deres kroppsbilde og selvfølelse lav, sier Moeng.

Hun har intervjuet fem overvektige kvinner som åpent forteller om sitt forhold til egen kropp og til trening.

De fem har trosset fordommer og motvilje mot trening. Det har gitt gode opplevelser, all smerten til tross.

— De opplever at treningen er en spire til et mer respektfullt syn på egen kropp, sett gjennom egne og andres øyne. De erfarer alle at helsen bedres gjennom treningen, selv om det nødvendigvis ikke vises i form av bortslankede kilo.

Kvinnene opplever at smerten reduseres, de opplever at samvittigheten bedres, at bena bærer kroppene deres bedre, og at de med en mer rakrygget holdning møter verden som overvektig.

Lisbeth Nilsen kjenner seg godt igjen.

— Jeg fikk et veldig godt kroppsbilde etterhvert som jeg trente, og jeg har et godt liv i dag fordi jeg trener. Hadde ikke jeg begynt å trene den gangen så hadde jeg kanskje ikke vært i live i dag.

Aktivitet fremfor slanking

Hun trener ikke for å slanke seg og mener myndighetenes og andres stadige oppfordringer om at vi må stramme inn livlinjen virker mot sin hensikt.

Nilsen mener slanking ikke virker.

— Alle kan «gå ned», men 95 prosent legger på seg alt igjen pluss litt til. Gang på gang. En hel industri lever fett av å få deg til å tro at du aldri blir slank nok og pen nok - og at du derfor ikke holder mål.

Bergens Tidende/Aftenposten

Storfjell, Ingar