MONICA HAUGSTAD

EU anslår at fra to til åtte prosent av behandlingsutgiftene i europeiske land går med til å behandle ulike sykdommer som er relatert til overvekt. Med 2,8 milliarder holder vi oss til det laveste prosenttrekket fra offentlige helsekroner.

Professor ved Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt, og nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, Haakon Meyer, synes det er vanskelig å anslå hvor på skalaen Norge egentlig ligger:

Seksten skolekutt

— Dette er utenlandske beregninger. Om beløpet utgjør halvannen, to eller fire prosent i Norge, tør jeg ikke si, sier professoren.

Undersøkelser som gir innsikt i hva overvektepidemien gjør med vår samfunnsøkonomi, er nemlig mangelvare.

Et lite perspektiv på omfanget er imidlertid at 2,8 milliarder kroner tilsvarer:

  • Seksten ganger de 176 millionene som BT nylig skrev er fjernet fra skolebudsjettet i Bergen de senere år.
  • Eller 600 millioner mer enn det dyreste anslaget på hva det koster å legge strømmen gjennom Hardanger i kabel i stedet for luftspenn.

Og da har vi ikke regnet med produksjonstap, sykepenger og uføretrygd. Størrelsen på dette sluket tør vår norske trygdeetat ikke anslå.

BT har samlet noen fakta som peker på hvordan behandlingsregningen alene kan bli så svær:

Milliarder til overvektskreft

Ferske tall viser at hvert år blir 22.000 nordmenn kreftsyke. Halvparten av oss vil oppleve å bli syke i løpet av livet. Kosthold og aktivitet kan forebygge:

  • Halvparten av brystkrefttilfellene.
  • Halvparten av tykktarmskreft.

I gjennomsnitt kunne en femtedel av alle krefttilfeller vært spart. I år koster all kreftbehandling i Norge 9,25 milliarder.

Dagens behandlingskroner til kreft i Norge kunne vært kuttet med 1,87 milliarder, dersom vi hadde forebygd, ifølge Sosial- og helsedirektoratet. Fremtidig gevinst av bedre kosthold og trening er ikke beregnet.

Høyt blodtrykk koster 1,3 milliarder kroner bare i medikamenter. Her tror Sosial- og helsedirektoratet at det kan være 690 millioner kroner i årlig gevinst hvis folk blir mer fysisk aktive.

Behandling av diabetes koster 4,4 milliarder. Hvert år diagnostiseres 5000 nye diabetes type 2-pasienter. Med moderat aktivitet kan en femtedel slippe å bli syke. Det ville spare oss for 100 millioner kroner hvert år.

Sykepenger, produksjonstap og uføretrygd er ikke med.

Gåturer gir kronerulling

Nok en post som påvirkes av fysisk aktivitet er muskel- og skjelettsykdommer.

Ryggforskere BT har vært i kontakt med fremholder imidlertid at det er svært vanskelig å tallfeste den forebyggende effekten av fysisk aktivitet.

Transportøkonomisk institutt understreker i rapporten «Gang- og sykkelveier i norske byer» også usikkerhet, men anslår likevel at statskassen kan vinne 5833 muskel- og skjelettkroner for hver eneste person som blir moderat fysisk aktiv, inkludert anslåtte velferdsutgifter og produksjonstap.

Skal vi forestille oss at halvparten av alle norske 40-45 åringer (en andel som faktisk, etter WHOs definisjon, er overvektig) begynner å bevege seg mer? Det ville det bety rundt en milliard i innsparinger. Og denne gruppen utgjør ikke mer enn 3,5 prosent av befolkningen.