«Å kartlegge alle for å lete etter fremtidige feil og mangler hos noen, stjeler ressursene fra dem som virkelig har behov for ekstra oppfølging», heter det i oppropet.

Underskriftsaksjonen er signert av en rekke fagfolk innen pedagogikk som en reaksjon på regjeringens ønske om å kartlegge språket til treåringer i barnehage.

— Jeg er overrasket over debatten. Vi ser at syv prosent i hvert årskull har språkvansker. Da er det viktig at dette oppdages tidlig slik at man kan hjelpe barna, sier professor Hanne Gram Simonsen.

Les også:

Fra smil og pludring

På bakgrunn av språkundersøkelsen kan forskerne nå si hva som er vanlig språkutvikling fra måned til måned. Simonsen tror imidlertid det vil være mest aktuelt å kartlegge barna i tilknytning til toårskontrollen og i barnehagen ved tre års alder.

  • Vi er alltid interessert i å følge med. Kommer det ny kunnskap om språkutvikling, tar vi gjerne det inn i vår praksis, sier Margareth Torbjørnsen, rådgiver ved Helsevernetaten i Bergen kommune.

Helsestasjoner i Bergen kartlegger i dag barns språk ved to og fire års alder. Før den tid spør man foreldrene om alt fra smiling til pludring.

  • Det første smilet begynner gjerne ved seks ukers alder. Så kommer pludrelyder i ulikt antall og variasjoner. Fra ett års alder kan man vente de første ordene, forklarer Torbjørnsen.

- Stigmatiserende

  • Kan slike kartlegginger virke stigmatiserende?
  • Ikke hvis alle får tilbud om det samme. Her i Bergen tar nesten samtlige imot, sier Torbjørnsen.
  • Hva gjør dere hvis et barn ikke utvikler seg «innenfor normalen»?
  • Vi spør alltid foreldrene som kjenner barnet best. Det kan gjerne være at barnet er trøtt den dagen. Vi samarbeider også med leger, PPT og barnehager for å tilby oppfølging av barn som trenger det.