Rundt 100 overlevende etter bombeangrepene i London har funnet sammen i støttegruppen King’s Cross United. De var alle om bord i samme T-banevogn i tunnelen mellom stasjonene King’s Cross og Russel Square, da 19 år gamle Germaine Lindsay sprengte seg selv i luften.

Lindsay var en av fire britiske muslimer som utførte selvmordsaksjoner på tre T-baner og en buss 7. juli 2005. Selvmordsbomberne tok med seg 52 andre passasjerer i døden, og over 700 mennesker som benyttet seg av offentlig transport i morgenrushet den dagen ble skadd.

Fulle vogner

– Det var veldig trangt. Jeg ble skjermet på grunn av de andre kroppene, forteller Rachel North.

North tror hun ble reddet av at det var så fullt i T-banevogna, og at hun ikke ville overlevd dersom angrepet hadde skjedd utenom rushtiden.

35 år gamle North skrev om hvordan det føltes å befinne seg på den terrorrammede T-banen både i sin egen blogg og på nettsiden BBC Online. Flere andre overlevende tok kontakt med henne, og dermed opprettet de en støttegruppe for å hjelpe hverandre med å forholde seg til de vonde minnene fra T-baneturen.

Mareritt

– Noen føler de ikke har lov til å klage, fordi de fremdeles har armer og bein. Men det er veldig vondt å våkne av sitt eget skrik klokken tre om morgenen, mens man hører ropene fra de døende, sier North.

Nå kjemper hun og andre overlevende for en offentlig gransking av terroraksjonen, men statsminister Tony Blairs regjering har foreløpig ikke vist vilje til dette.

– Vi er i frontlinjen. Tony Blair lever sitt liv bak sperringer, han reiser i et pansret kjøretøy og aldri med T-banen, sier North.

Mangelfull håndtering

I juni ble det offentliggjort en rapport utarbeidet på oppdrag fra bystyret i London. Rapporten evaluerte krisehåndteringen etter terrorangrepet, og mye fungerte ikke som det skulle.

Blant annet hadde ikke redningsmannskapene radiokommunikasjon med T-banenettet, og de måtte i stor grad stole på mobiltelefoni. Som et resultat av at mobilnettet brøt sammen, kunne enkelte redningsmannskaper på åstedene verken kommunisere med hverandre eller med kontrollsentralene.

Manglene i kommunikasjonsnettet skal være rettet opp, mens andre svakheter rapporten peker på ikke er utbedret.

– Vi ville vært i nøyaktig den samme situasjonen senere i dag eller i morgen som vi var 7. juli, sa formannen i komiteen som utarbeidet rapporten, Richard Barnes, da rapporten ble presentert.

Barnes tror ikke de ansvarlige myndighetene til å begynne med forsto omfanget av hva som var skjedd, og peker blant annet på at det gikk 40 minutter før den første ambulansen kom fram til åstedet for bombeeksplosjonen i T-banevognen mellom stasjonene King’s Cross og Russel Square.

Psykiske problemer

Også planleggingen av hvordan man skulle ta hånd om de overlevende etter bombeeksplosjonene sviktet, ifølge rapporten.

Så mange som 6.000 mennesker antas å ha fått psykiske problemer etter terroraksjonen, men flertallet av disse har fortsatt ikke vært i kontakt med myndigheter eller støttenettverk.