— Grovt sett tilbyr vi 60 til 80 prosent flere studieplasser enn det vi faktisk har. Det er da store forskjeller mellom de ulike fag, men stort sett så treffer vi godt, sier fungerende studiedirektør ved Universitetet i Oslo, Bente Ringlund.

Basisen for regnestykke og hvor mange studieplasser de tilbyr er nokså enkelt.

De starter selvfølgelig med det antall studieplasser universitetet faktisk har. Så legger de til dem som vanligvis takker nei, pluss de som sier ja, men likevel ikke møter opp.

— De som søker på store fag som historie eller språkfag og ikke kommer inn, får beskjed om at det står på venteliste. Men disse listene er ikke nummerert og vi gir beskjed om at det er liten sjanse for at de kommer inn, sier Ringlund.

Hvis man i utgangspunkt har 300 studieplasser på historie, er det ingen katastrofe om 310 faktisk begynner.

— På medisin, odontologi og en del andre helsefag er vi mer avhengig av å treffe riktig. Derfor er overbookingen atskillig mindre der. For disse fagene opererer vi også med reelle ventelister der vi fyller opp bakfra, sier studiedirektøren.

Ved NTNU i Trondheim bruker man stort sett samme prinsippene for overbooking.

På sivilingeniørutdanningen har NTNU nærmest har monopol i Norge.

— Derfor har vi også god styring og gode historiske tall å basere oss på. Overbooking har vi drevet med i årevis, men har likevel truffet godt, sier rådgiver Eirik Lien ved NTNU.

Vegar Valde