HILDE HEIAN

— Dagens foreldregenerasjon vokste opp på kjøpesenter og forventer at alt skal være sikkerhetsklarert. Ungene er så mye i ro at det holder på å ta livet av dem, sier Helge Jensen.

Førsteamanuensen og naturfaglæreren ved Lærerhøyskolen i Bergen synes at foreldre generelt stadig blir mer hysteriske i forhold til barna sine.

Raserer lekeplasser - Nylig fikk jeg en telefon fra en barnehage som ønsket at jeg skulle holde et foredrag for foreldrene. De nektet nemlig ungene sine å klatre i trær eller være med å tenne bål. Samtidig er foreldrene gjerne helt bevisstløse i forhold til at barna får sose rundt på internett. Tendensen er at ungene lever stadig mer stillesittende liv. Kommunene raserer lekeplasser, alt skal gjøres etter forskrifter og kontrolleres. Men naturen er ikke sikkerhetsklarert, presiserer Helge Jensen.

Naturfaglæreren mener vi bør la barna våre få nærme seg også det som er farlig. At unger noen ganger er nødt til å svi fingertuppene for å forstå at de må passe seg. Samtidig har barn en innebygd sikkerhet i seg i forhold til naturlige farer, de skjønner når de må være forsiktige.

— Hvis utviklingen vi ser nå forsetter, vil ungene våre ende som feite, hjertesyke voksne med flere psykiske problemer enn tidligere generasjoner. Det vil koste samfunnet dyrt, sier Jensen.

Ut på tur Siden 1992 har barna i Granebo barnehage på Fløyen tilbrakt halve uken ute i skogen. Styrer Gløer Gudmundsen legger ikke skjul på at det er spesielle foreldre som søker ungene sine til barnehagen.

— De ønsker først og fremst at barna skal være mye ute, og at ungene skal få drive med utfordrende lek. Folk som bor i byen har vanligvis få muligheter til å være ofte ute i naturen, men her hos oss får barna mye frisk luft og nye erfaringer. Noen ganger er det kaldt og strabasiøst, men generelt lever unger et altfor stillesittende liv foran fjernsyn og pc, slår Gløer Gudmundsen fast.

Trenger konsekvenser De nye, strenge kravene til lekeplasser rister han på hodet over.

— Vi skal ikke sy puter under armene på barna. Ting må få konsekvenser. Hvis underlaget er så mykt at ungene ikke slår seg når de faller ned fra en eller to meter, lærer ikke barna seg å ta forholdsregler. Vi hjelper aldri ungene opp i trærne. Når de klarer å klatre selv, forstår de også at de må være forsiktige. Ungene blir flinkere motorisk hos oss. Vi har opplevd treåringer som ikke kan gå skikkelig ned en bakke når de begynner i barnehagen. De har nemlig bare vært vant til å gå på flat mark, sier barnehagestyreren.

Selv slipper han aldri datteren på 12 år til byen uten å ha faste avtaler med henne på forhånd.

— Da er jeg mye mer restriktiv, ute i naturen har jeg færre sperrer, forteller Gløer Gudmundsen.

Gir tilbake I Arna driver Margit Nævdal Hansen Fredheim Naturbarnehage som også har som mål at barna skal være mest mulig utendørs.

— Jeg føler at vi gir ungene tilbake litt av den tiden vi selv opplevde da vi var små. Det er helt klart en tendens nå til at unger blir overbeskyttet. Barna våre har tøffe og ressurssterke foreldre, og vi ser en utrolig fremgang hos barna motorisk. Samtidig får de mer selvtillit og blir mer sikre på seg selv.

Jeg opplever at de blir sterkere også psykisk. I skogen slipper vi stress og dårlig inneklima. Dessuten får barna flotte naturopplevelser som de sikkert vil huske resten av livet, sier Nævdal Hansen.

Dilemma Psykolog Erling Garbos daglige jobb innen barnepsykiatrien går blant annet ut på å diskutere med foreldre hvilke tiltak som må gjøres for å beskytte barn mot farlige situasjoner.

— Hva er det som gjør at vi foreldre behandler barna våre så ulikt? At noen overbeskytter, mens andre foreldre lar være å beskytte ungene sine?

— Vi er alle farget av vår egen bakgrunn, den har innflytelse på hva vi som voksne anser som naturlig. Samtidig som vi skal oppmuntre til læring og selvstendighet, skal vi også sette grenser og forsøke å ha øynene i nakken. Kunsten er å finne balansen mellom å la barna få utvikle selvfølelsen gjennom læring og mestring samtidig som barnas sikkerhet må ivaretas.

Dilemmaet er å ikke holde barnet for mye igjen eller slippe det for langt fra deg. I enkelte situasjoner holder vi kanskje for mye igjen, mens vi i andre tilfeller gjerne er for lite årvåkne, sier psykolog Erling Garbo.

IKKE DIREKTE SPENNENDE: Lekeplassene vi tilbyr barna våre er sikkerhetsklarert, men er det dette ungene vil ha? (Arkivfoto: Aftenposten)