Ifølge Justisdepartementet, ble totalt 1175 barn pågrepet og satt i arrest i 2012. 78 av dem var 15 år, 322 var 16 år og 775 var 17 år. Praksisen har gjentatte ganger fått kritikk fra internasjonale organer, blant annet Europarådets torturkomité, skriver Aftenposten.no.

— Bruken av glattceller i Norge er uverdig. FNs torturkomité er opptatt av dette, men her i Norge er det helt stille rundt barn som blir satt på glattcelle. Alle er enige om at det ikke er bra, men det gjøres ikke noe med det, sier Merete Smith, leder i Advokatforeningen.

Som hovedregel skal barn overføres direkte til barnevernet. Men politiet har ofte ingen andre alternativer og derfor er det heller ingen kritikk av dem, understreker Smith.

Kan sitte lengre enn 24 timer

— Det er kritikkverdig at stortingspolitikerne og sentrale myndigheter ikke mener dette er en sak vi må regulere. Det bør lovreguleres hvilke forhold man skal ha i arresten, sier Smith.

Det er lokale politidistrikter som forvalter bruk av politiarrest i Norge. Smith mener det er et problem at barn ikke ses som nettopp det: barn.

Etter en fersk lovendring kan barn kun unntaksvis sitte lenger enn 24 timer på glattcelle. Innsatte skal fremstilles for en dommer innen tre døgn, der et eventuelt varetektsspørsmål avgjøres. Men de aller fleste barna slippes ut igjen før den tid.

Frykter dødsfall

— Forholdene er spesielt dårlig i norske politiarrester. Dette er glattceller. Det er i realiteten isolasjon, uten at det er besluttet av noen myndigheter, i en situasjon der personen ofte er særlig sårbar og stresset, sier Smith.

Hun frykter at praksisen kan få alvorlige følger.

— Det skjer dødsfall på glattcelle, og det er lett å tro at det har sammenheng med de forhold man blir satt under.

Antallet barn på glattcelle har ligget høyt i flere år. I 2009 ble totalt 2056 barn satt i politiarrest, og 49 av disse var under 15 år. Tallene ble innhentet av Advokatforeningen, som siden den gang har krevd strakstiltak og en full gjennomgang av bruken.

Men fortsatt er bruken av glattcelle omgitt av store mørketall, mener Smith. Det mangler systematisk og samlet statistikk over politiets bruk av glattceller i Norge i dag.

— Hadde myndighetene vært opptatt av å gjøre noe med dette, ville det også være mulig å skaffe tallene. Det etterlater en mistanke om at det er et ønske om å holde det utenfor fokus, sier Smith.

Justisdepartementet: – Ikke fornøyde

Statssekretær i Justisdepartementet, Kristin Bergersen, innrømmer at bruken av politiarrest i Norge i dag er uheldig.

— Det er klart at vi er ikke fornøyde med at vi ikke får en god nok oversikt over dette, sier hun.

Justisdepartementet ba i fjor om at det utarbeides bedre rutiner for når barn plasseres i arrest. De ba også om mer nøyaktig registrering av hvor mange som havner der – og hvorfor.

For med politiarrest menes både de barna som har drukket seg overstadig beruset og venter på foreldrene sine, og de som har begått alvorlig kriminalitet og venter på saksgang.

Det er i år gjort endringer i forskriftene som regulerer politiarrest. Blant annet skal barnet bare helt unntaksvis sitte lenger enn 24 timer.

Justisdepartementet jobber også med å få på plass krav om hvordan cellen skal se ut.

— Den skal utstyres på en måte som oppleves minst mulig belastende for barnet. Det kan være med TV, TV-spill og andre ting som gjør cellen litt annerledes.

- Fengsel er skadelig for barn

Ensomhet, isolasjon eller sterk påvirkning fra eldre kriminelle. For barn er hverdagen i fengsel ekstra uheldig. Barn som har sittet i fengsel opplever en enorm stigmatisering, påpeker Sturla Falck, forsker ved Sirus.

— Du får et veldig sterkt stempel på deg om at du er vanskelig, og folk blir livredde for deg. Folk vil reagere ut fra det og forvente at du er en som lager trøbbel. Etter hvert vil du selv leve opp til de forventningene, fordi det er det du kan. Det er enormt vanskelig å komme seg ut av det, sier han.

Selve fengselsoppholdet kan også være direkte skadelig for barn, mener han.

- Fremstår totalt resignerte

— Barna i fengslet var på søken etter kontakt og stabilitet, og de var svært lett påvirkelige. De var veldig mye redde, men mye handlet om å oppføre seg som voksen. De så på seg selv som mye eldre enn de var, sier Mette Yvonne Larsen, leder i Advokatforeningens Menneskerettsutvalg.

Mange av barna blir brått voksne i et unaturlig miljø med kriminelle på alle kanter, forteller Larsen.

— Det som var mest trist, var at de fleste barna vi møtte ikke hadde noe engasjement eller oppfatninger rundt sin egen håpløse situasjon. De hadde ingen kampglød og fremsto i stedet totalt resignerte, uten ønsker, håp eller planer for fremtiden, sier hun.

Mange tilbakefall

Veien tilbake til samfunnet blir vanskelig når hverdagen i fengsel domineres av andre kriminelle, mener Larsen. Barnet fylles av ideer og knytter kontakter.

— De største heltene deres var de kriminelle som aldri ble tatt av politiet.

Slik blir veien inn til en kriminell løpebane kort, og faren for tilbakefall er overhengende. Drøyt to av tre i aldersgruppen 15–17 som ble siktet i 2006, ble siktet igjen i løpet av den etterfølgende femårsperioden, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.