Både banker, Kredittilsynet og Kripos melder om en økning i angrep mot norske nettbankkunder. Det siste halvåret har politiet siktet over ti menn og kvinner over hele landet, deriblant flere fra Vestlandet og Bergen, for å ha deltatt i ulike svindelforsøk.

Trykk her for å se større grafikk av hvordan svindelen foregår


Har du fått tappet kontoen din, er du forsøkt svindlet eller har du mottatt rekrutteringsmail, ta kontakt med oss!

Brukes som «muldyr»

Det skal ikke være noen forbindelse mellom de siktede i saken, og ingen har så langt vært varetektsfengslet. Samtlige er siktet etter straffelovens paragraf 317, som omhandler heleri eller hvitvasking av penger, som innebærer at man hjelper til med å sikre utbytte av en straffbar handling.

— Disse personene har stilt sin konto til disposisjon for bakmennene. Deres oppgave har vært å ta ut pengene i kontanter, eller videreføre dem til bakmenn i utlandet, sier politiadvokat Erik Moestue i datakrimavdelingen i Kripos.

Personer som opptrer som mellomledd i slike handlinger omtales ofte som «money mules», eller «muldyr» på godt norsk. Kripos mener at disse personene har visst eller burde ha forstått at de har deltatt i kriminell virksomhet.

— De er blitt rekruttert via weben, eller har meldt seg etter å ha mottatt en e-post, sier Moestue, som mener at disse rekrutteringsbrevene til en viss grad kan sammenliknes med såkalte Nigeria-brev.

— Jeg vil advare folk mot å tro at mdet er lettjente kroner å hente i slike sammenhenger, sier Moestue.

Strafferammen for heleri og hvitvasking er bøter eller fengsel inntil 3 år.

Spor til utlandet

Kripos anser de utenlandske bakmennene som langt viktigere enn de norske «muldyrene», som kun har opptrådt som mellomledd i banksvindelen.

— Kripos etterforsker bakmennene som sitt hovedanliggende, sier Moestue, som nekter å kommentere i hvilke land etterforskningen nå pågår.

— Alt jeg kan si er det foregår en omfattende etterforskning i utlandet, sier han.

— Er det de samme som står bak alle svindelsakene?

— Teknisk sett ser vi flere likhetstrekk, men det er for tidlig å si om det rent konkret er de samme bakmennene som står bak alle sakene, sier Moestue.

— Skyldes disse svindelsakene at kundene selv har vært uaktsomme?

— Det har jeg ingen formening om. Men for at en bankkunde skal kunne bli utsatt for svindel, må datamaskinen ha vært utsatt for en såkalt trojaner. Det vil si at maskinen er infisert av en programvare som styrer nettbanken deres, sier Moestue.

Erstatter tap

Senest ved påsketider fikk en kunde i Skandiabanken tappet kontoen sin for over 100.000 kroner. Kripos har nå beslaglagt maskinen kunden benyttet, for å sjekke om den kan være infisert av datavirus.

Skandiabankens informasjonssjef, Johnny Anderson, ønsker ikke å uttale seg om den konkrete saken.

— Generelt kan jeg si at vi har sett at denne typen svindel har økt de siste månedene, sier Anderson.

Han bekrefter at banken har løpende kontakt med Kripos for å motarbeide denne typen nettkriminalitet, og at alle forsøk på svindel blir politianmeldt.

— Vi tar ansvaret hvis våre kunder blir økonomisk skadelidende på grunn av feil i våre sikkerhetsrutiner. Kundene våre trenger altså ikke å bekymre seg for å tape penger, sier Anderson.