Scenariet som mandag ble øvd ut i full skala på Finnsnes, er et høyst realistisk pensum for de rundt 100 vernepliktige som deltok.

I det tenkte landet «Beachland» skal 30 flyktninger fra en etnisk minoritet eskorteres om bord i hurtigruteskipet «Polarlys» for å bringes i sikkerhet. Underveis mottar den militære ledelsen en trussel om et terrorangrep rettet mot eskorten og må ta sine forholdsregler.

– Dette er en utenkelig situasjon i Norge der det terrorberedskap er en politioppgave. Men det vi øver på her, kan dukke opp hvor som helst i verden, sier sjefen for hærens styrker, generalmajor Kjell Grandhagen.

Skremmende

Før busstransporten går gjennom Finnsnes sentrum for å ende opp på Hurtigrutekaia, stilles væpnede mannskaper opp langs transportruta. To F-16-fly har lettet fra Bodø og sirkler over Finnsnes i den drøye timen operasjonen foregår.

– For meg som har opplevd krigen, er ikke dette noe jeg liker. Væpnede soldater i sentrum er ikke noe særlig. Men vi må vel ha det sånn i dag, kommenterer Torgny Vikan som ble overrasket over soldatoppbudet på sin vei til Hurtigbåtterminalen.

– Avmystifiserer

Hærledelsen ser litt annerledes på det å bringe soldater inn i bysamfunn, slik det to ganger ble gjort i Tromsø for et par år siden. Atskillig større styrker deltok da i øvelse «Kabuk» som realistisk bytrening for soldater som skulle til Afghanistan.

– Jeg tror øvelsene i Tromsø, senere i Lakselv og nå på Finnsnes er med på å avmystifisere hva vi driver på med. Ved denne type øvelser får det norske folk se hvilke kapasiteter vi har. Jeg tror også det oppleves som en trygghet for folk å se at de 30 milliardene som årlig bevilges til Forsvaret, gjør oss i stand til å beskytte folk, sier Grandhagen.

Flyktning for en dag

På kaia har Polarlys lagt til. På et fullsatt turistdekk har passasjerene orkesterplass til evakueringen der de tunge panservognene stilles opp og «flyktningene» raskt evakueres inn i «Polarlys».

– Det var en interessant opplevelse å være flyktning for en dag. Det ga et nytt innblikk på hva som skjer i verden, sier Siv Zakariassen og Matz Berntsen som sammen med klassekamerater fra Finnfjordbotn Videregående skole agerte flyktninger under øvelsen.

Betryggende

For britiske Ernest og Lea Hirseh ble opptrinnet på kaia på Finnsnes en ekstra spiss på rundturen med Hurtigruten.

– Vi ble ikke skremt. Tvert om. Det er betryggende å se at også Norge øver for internasjonale fredsbevarende operasjoner. Her vet vi at Norge er en flittig bidragsyter, sier det britiske ekteparet, som også fikk anledning til å spørre en norsk general om øvelsen har direkte tilknytning til 11. september.

– Det var noe tilfeldig at evakueringsøvelsen ble lagt på femårsdagen for terrorangrepene mot New York og Washington. Men forbindelseslinjene er helt klare, svarer general Grandhagen .

Vendepunkt

Ifølge generalen ble 11. september er vendepunkt også for de militære styrkene i Norge.

– Vi registrerte at vi hadde små styrker tilgjengelig for å sikre militære installasjoner i Norge. Den gangen hadde vi bare ett opptak i året, og så at de vernepliktige som kunne settes inn i september 2001, bare hadde en måneds erfaring, sier Grandhagen.

Ettertanken førte til en omorganisering der hver fjerde soldat, til sammen 1.000 mann, nå settes av til en nasjonal beredskapsstyrke. Hæren har også gått over til to innrykk i året.

– Ved å ha en nasjonal beredskapsstyrke kan folk nå være sikre på at hæren er til stede hver eneste dag. Det vil til enhver tid være trenede mannskaper i beredskapsstyrken, sier Kjell Grandhagen.,