Desember 2010: Omtrent 100 menn får en innkalling av politiet hvor de blir bedt om å komme til politistasjonen i Bergen for å avgi DNA-prøve i forbindelse med to overfallsvoldtekter.

Oktober 2011: Oslo-politiet sliter med en bølge av drap og overfallsvoldtekter — og har mange uoppklarte saker.

Politiet i Bergen presiserte at innkallingen til DNA-testene at det var frivillig, men ville også snakke med dem som ikke ville, skriver bt.no.

Bakgrunnen for at disse hundre ble valgt var at politiet hadde funnet ut at deres mobiltelefoner var i bruk i nært tid og rom av en aktuell voldtektssak i fjor – og at mennene var i en viss aldersgruppe.

De ble innkalt som vitner – og politiet presiserte at de ikke var mistenkte.

Ønsker du å engasjere deg og gjøre byen til et tryggere sted? Meld deg til patrulje med Natteravnene i feltet til høyre i denne artikkelen, og engasjér deg i debatten på Tryggere bys Facebook-side.

Fant voldtektsmann

Ikke alle som ble bedt om å avgi prøve ville det. En av dem som nektet, fattet politiet mistenkte ved etter blant annet å ha funnet fingeravtrykkene hans på åstedet. Og retten ga politiet lov til å tvinge mannen til å ta DNA-prøve av ham. Det viste seg at de fikk treff som knyttet ham opp mot de to overfallsvoldtektene.

De to sakene han ble tatt for gjaldt en voldtekt av en 16-åring i 1995 og en dame i 80-årene i oktober i fjor. Mannen tilstod sakene i mai i år

Tviler på lovligheten

Hanne Kristin Rohde, leder for vold og sedelighetsseksjonen i Oslo, forteller til Aftenposten.no at Oslo-politiet ikke har brukt en slik metode før og ikke ser det som aktuelt i disse aktuelle voldtektssakene:

— Det er ikke bare bare å samle sammen et tilfeldig utvalg personer og be om DNA. Man må vurdere lovligheten i forhold til den konkrete saken og hvilke telefoner man skal sjekke.

Men hun avviser ikke at det vil bli aktuelt for Oslo-politiet senere dersom loven tillater det.

- Da de gjorde det i Bergen fikk de jo jo reff?

— Ja, men det er et vanskelig spørsmål, og man må ha et konkret utgangspunkt og en hjemmel for å begjære innsyn i basestasjoner for å sjekke hvilke mobiler som har vært i nærheten. Ut fra disse sakene vi har nå, kan jeg ikke si at vi har skjellig grunn til mistanke mot noen, og da kan vi heller ikke DNA-teste. Derfor blir dette så vanskelig.

- Lå våken om natten

Alle utenom voldtektsmannen var helt uskyldige, og mange reagerte på å bli koblet til en slik sak.

— Jeg ligger våken om natten og grubler på dette, sa en av de 100 til bt.no i desember i fjor.

Mens en annen sa til den bergenske avisen at både han og kona hans følte seg mistenkeliggjort av innkallingen.

En av dem som nektet – og stod fram med navn var Inge Hjortland. Mens politiet jaktet en rødhåret voldtektsmann med kulemage, ble slanke og skallede Hjortland kalt inn, skrev bt.no.

Til Aftenposten, et snaut år etter at han ble bedt om DNA-prøve, presiserer han at han er glad for at voldtektsmannen ble tatt. Men han synes ikke noe om å bli koblet til saken.

— Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ble innkalt. Og mobilen min var brukt klokken åtte om kvelden, mens voldtekten skjedde om morgenen, sier Hjortland.

DNA-profiler blir ikke slettet

Han viser til at skepsisen mot hva som kunne skje med DNA-profilen hans og prinsipper om personvern var årsaken til at han sa nei til DNA-prøve.

— Jeg hadde mange vitner og ville bli sjekket ut på en annen måte. De må jo drive grunnleggende etterforskning

Han nektet DNA--prøve og hørte ikke noe fra politiet i etterkant

Datatilsynet avslørte også tidligere i år at ingen av DNA-profilene som ble analysert, verken da eller ved andre tilfeller, har blitt slettet.

— Jeg ønsker ikke å stå i en database hvor jeg blir knyttet til en overgrepssak. Det faller meg helt urimelig, sier Hjortland til Aftenposten.

Rettsmedisinsk institutt har fortsatt ikke slettet profilene og er i konflikt med Datatilsynet om hva som skal skje videre.

VG Nett avslørte også at det hadde vært uenighet innad i politiet om lagringen som Rettsmedisinsk institutt hadde gjort. Mens Kripos hadde stilt seg kritisk til at Rettsmedisinsk instiutt skulle lagre - noe som de mente at bare Kripos hadde lov til - overkjørte Politidirektoratet dem og gjorde ikke noe for at Rettsmedisinsk insitutt skulle slette informasjonen.