De nye reglene innebærer blant annet at innholdsmerking på ferdig innpakket mat og drikke skal bli tydeligere og mer detaljert.

— Per i dag kreves imidlertid ikke slik innholdsmerking av drikke med over 1,2 prosent alkohol. Vi jobber for å få til dette, særlig bør folk få vite sukker-, fett- og kaloriinnhold i det de drikker. Svært mange er ikke klar over hvor høyt dette kan være i vin, brennevin og øl, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet til NTB.

Rusfeltets samarbeidsorgan Actis og Diabetesforbundet har startet en kampanje for bedre merking av ingredienser og næringsstoffer i alkoholholdige drikkevarer. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) støtter initiativet.

Det er vanskelig å finne gode argumenter for at folk skal ha informasjon om hvor mye sukker et glass melk inneholder, men ikke vin eller øl.

Hvor mye sukker

Den største endringen i merkingsreglene er krav om skriftlig oversikt over allergener i all mat som selges på serveringssteder og over disk. Dette betyr at kjøper skal kunne se om maten inneholder for eksempel melk, soya eller gluten. Hensikten er å gjøre det enklere for forbrukerne å vite hva maten inneholder, slik at man skal kunne ta gode valg basert på god informasjon.

Diabetesforbundet påpeker at det også er svært viktig for mange å ha oversikt over sukkerinnholdet i det de spiser og drikker på utesteder eller kjøper noe i kiosk eller over disk.

— Vi syns det er en forbrukerrett å få vite hva du får i deg når du spiser og drikker. For de med diabetes og alle de som prøver å unngå å utvikle det er det spesielt viktig å vite sukkerinnholdet er, sier Allgot.

Diabetesforbundet har utarbeidet lister over viner med lavt sukkerinnhold og har også oppskrifter med nøyaktig utregnet innhold av kalorier, fett, protein og karbohydrat:

— Vi er veldig opptatt av matmerking, at den er nøyaktig og forståelig, og de nye reglene er skritt i riktig retning

Symboler

Flere av verdens største restaurantkjeder har allerede menyer med detaljert oversikt over næringsinnhold i alle retter, inkludert fettyper, sukkerarter og kalorimengde. Allgot mener et så høyt detaljnivå kun er nødvendig for noen grupper, men håper på flere krav om merking i Norge:

— Vi har stor tro på for eksempel symbolmerking av mat på menyer på spisesteder og utsalg. Det fungerer på alle språk, uavhengig av kultur og bakgrunn, sier Allgot.

Om det blir innført, avhenger av flere faktorer, ikke minste bransjens innstilling, men Allgot minner om at forbrukere har stor makt.

— Bare de siste fem til ti årene har industrien blitt påvirket til å lage sunnere versjoner av matvarer eller bytte ut ingredienser. Samtidig bør det være politisk enighet om at det å styrke den enkeltes kunnskap rundt egne valg leder til en forbrukerkunnskap som gagner samfunnet. Hvis du flytter hele den norske befolkningen i bare litt sunnere retning vil du få en enorm samlet folkehelsegevinst, særlig på sikt, sier Allgot.