Aprilmålingen som Sentio Research har utført for Bergens Tidende viser at Frp har hatt jevn tilbakegang siden februar. I løpet av denne perioden har partiet gått tilbake 3,3 prosentpoeng. I april stanset barometeret på 24,9 prosent. Bare siste måneden var frafallet 2,8 prosentpoeng.

I samme tidsrom har både Arbeiderpartiet og SV sugd til seg flere og flere sympatisører. Begge har denne gang nær 3,0 prosentpoeng høyere oppslutning enn for to måneder siden.

Bortsett fra disse bevegelsene viser den landsomfattende målingen stor stabilitet i velgermassen. Verken Øystein Djupedals krumspring på SV-landsmøtet eller Lars Sponheims kilevink til Olaf H. Thommessen foran Venstre-landsmøtet, har skremt folk vekk fra de to partiene. Snarere tvert imot. Venstre fikk denne gang en pen tilvekst av sympatisører som oppga at de kunne tenke seg å stemme på partiet hvis det var stortingsvalg i morgen.

Flere lokale «Friele-er»?

Styrkeforholdet mellom de to store blokkene i norsk politikk er så godt som uendret fra mars til april. Mens de rød-grønne partiene til sammen har 78 mandater, har de fire opposisjonspartiene i alt 91. Hadde det vært stortingsvalg i morgen, ville det med andre ord vært duket for et skifte i maktforholdene. Men slik har det vært helt siden valget for halvannet år siden.

Ifølge jussprofessor Johan Giertsen, som er lidenskapelig analytiker av politiske meningsmålinger, skal man ikke glemme at folk på høyresiden svarer nokså forskjellig når de blir spurt om hva de vil stemme når det er stortingsvalg og når det er kommunevalg. Frp er for tiden et mye større parti når velgerne tenker rikspolitikk enn når de har blikket festet på lokalvalgene.

– Det er et klart mønster i målingene for tiden at Frp har tilbakegang. Men tendensen er enda tydeligere når de får spørsmål om hvilket parti de ville ha stemt på hvis det var kommunevalg. Da viser det seg at Høyre og Frp er omtrent jevnstore. Den viktigste forklaringen er nok at det finnes mange lokale «Friele-er» omkring i kommunene, sier Giertsen som selv er solid plantet i Høyre.

Høy lojalitet

Et trekk ved Sentio-målingen er den stabile oppslutningen om Senterpartiet og KrF. Begge har hatt et jevnt fast grep om sine velgere de siste måneder. For Venstre har det «bølget» noe mer. Men naturlige feilmarginer kan forklare en del av dette.

Som en følge av stabiliteten som i hovedsak preger det politiske bildet er lojalitetsprosenten relativt høy i samtlige partier – med unntak av Venstre. Det liberale partiet har en lojalitetsprosent på 61, mens de øvrige har noe over 70.

Men dukker vi lenger ned i bakgrunnsmaterialet, ser vi at hver tiende SV-velger i 2005 oppgir at de ville ha stemt på Arbeiderpartiet hvis det hadde vært stortingsvalg i morgen. På samme måte ser vi at seks prosent av Arbeiderpartiets velgere den gang oppgir at de ville ha gitt stemmen enten til Høyre eller Frp om de hadde hatt muligheten i dag.