Den gamle inndelingen i ti ordklasser var så uklar at den førte til sprikende beskrivelser i norskbøkene, mener professor og språkingeniør.

Professor Janne Bondi Johannessen og språkingeniør Kristin Hagen ved Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo har gått løs på de ti ordklassene i norsk. De beholder ti ordklasser, men omdefinerer noen av dem, skriver Stavanger Aftenblad.

Den største forskjellen er at ordklassen artikkel forsvinner. I stedet kommer nyskapningen «determinativ» som omfatter artiklene (en, ei, et) i tillegg til enkelte pronomen (ingen, alle, noen hver) og grunntall (en, to, tre, osv). Dermed utgår tallord som egen ordklasse, og ordenstallene (første, andre, tredje osv.) blir heretter adjektiv.

Subjunksjon oppstår som ny ordklasse og tar opp i seg infinitivsmerket å og det som tidligere ble betegnet som underordnede konjunksjoner, for eksempel «som» og «enn».

Ordklassene substantiv, verb, adjektiv, pronomen, adverb, interjeksjon, preposisjon og konjunksjon blir uendret eller bare justert.

Redaktør Astrid Kleiveland i bladet «Norsklæreren» er ikke overbegeistret over reformen.

– Dette er sikkert fint for dem som jobber med språk på universitetet, som får mer presise begreper. Men det gjør det ikke enklere for elevene, sier Kleiveland.