PLANLEGG TIDLIG: Begynn planleggingen av tiden etter soning allerede når soningen starter. Gi den innsatte delansvar for dette. Etabler såkalte ansvarsgrupper før løslatelse der den innsatte møter representanter fra sosialetaten, Aetat, helsevesenet, skoleverket og eventuelt lokalsamfunnet han skal tilbake til. La ham kalle inn til møter, sette opp agenda og skrive referat. La gruppen følge opp den innsatte etter soning.

MESTRING: Sats mer på å lære innsatte å mestre livet; gi dem mulighet til å skaffe seg selvtillit til å greie seg selv. En evaluering viste at det som slo mest positivt ut her, var trening i samvær, deltakelse i estetiske fag — blant annet drama - og ansvarsgrupper.

NYTT NETTVERK: Jobb hardt med å hjelpe innsatte med å bygge nye nettverk etter soning. Hjelp dem å finne «brohoder» i lokalsamfunnet som de kan knytte seg til. Det kan være enkeltpersoner og/eller organisasjoner. La disse brohodene få et visst ansvar for å skaffe alternative nettverk. Om nødvendig gi offentlig støtte til organisasjoner som tar ansvar.

JOBB/UTDANNING: Sats knallhardt på å skaffe jobb eller utdanning etter soning. Utdanning i fengsel må i mye større grad planlegges og ses i sammenheng med tiden etter soning. De fleste sitter for kort til å fullføre utdanning i fengsel.

STILLINGER: Øremerk stillinger (og penger) i de viktigste etatene til tett og individuell oppfølging. BOLIG OG AVRUSNING: Sikre dem skikkelige boforhold etter soning. Tilbud om avrusning for dem som trenger det.

(BT presiserer at ikke nødvendigvis alle forskerne stiller seg bak alle forslagene.)