Per Christensen, NTB

Stålsett er nettopp kommet tilbake fra en reise til Kenya og Uganda, der han med egne øyne fikk se fattigdommens og AIDS-katastrofens herjinger. Vel hjemme i Norge finner han den norske valgkampen usmakelig og moralsk forkastelig.

— Kenya er det 1,7 millioner foreldreløse barn. Om fem år er det tre millioner. Det som trengs er barmhjertighet og rettferdighet, og i et slikt perspektiv blir den norske valgkampen, med sitt fokus på skatte- og avgiftslettelser, en selvopptatt og selvtilfreds forestilling. Det er rett og slett umoralsk å føre en valgkamp som går ut på at de rike skal bli rikere, på bekostning av verdens fattige, sier Stålsett til NTB.

- Bryt gjennom Oslo-biskopen retter ikke kritikken mot enkeltpartier, men han oppfordrer politikerne til å bryte gjennom og heller sette global solidaritet og bekjempelse av fattigdom på dagsordenen.

Stålsett påpeker at det er en del skjult fattigdom i Norge, og at man selvsagt skal bekjempe den. Men politikerne må ikke glemme den overveldende fattigdommen som rammer svært mange land. Stålsett beskylder politikerne for å ha mistet et grunnleggende perspektiv av syne.

— AIDS-katastrofen i Afrika er større enn verdenskrigene. I Kenya og Uganda lever millioner av mennesker på eksistensminimum, mens vi i Norge klager over at vi ikke har mer i lommeboken, sier Stålsett oppgitt.

— Jeg blir opprørt og indignert av det som skjer i valgkampen, sier Stålsett, som håper inderlig at valgkampen nå kan vris til også å omfatte andre temaer enn individuell berikelse.

Ikke avgjørende Teologiprofessor Berge Furre, som i likhet med Stålsett er forhenværende politiker, er mindre refsende enn Oslo-biskopen. Men han mener likevel at valgkampen ikke dreier seg om spørsmål som er avgjørende for samfunnet på lengre sikt.

— Det som avgjør, er noe helt annet enn bensinprisen. Det er snarere globaliseringen, forholdet mellom markedskrefter og politikernes styringsevne, ressursbruken og forholdet mellom nord og sør. Slike temaer har til nå vært nesten fraværende, sier Furre til NTB.

Han mener at valgkampene har fått mer og mer preg av å dreie seg om privatøkonomi, mens de store samfunnsspørsmålene kommer i bakgrunnen.

— Ideologiene og visjonene spilte en større rolle før. Nå er valgkampen mer preget av penger, sier Furre. Han hilser tendensen velkommen, dersom det er slik Aftenposten skriver, at skole, helse og miljø nå seiler opp som mer fengende temaer enn skatter og avgifter.

Dilter etter Den tidligere SV-lederen har også en mistanke om at politikerne lar seg lure av valgforskerne. "Små-valene" som han kaller dem, ettersom de fleste er elever av alle valgforskeres "far", Henry Valen.

— Valgforskerne snakker om hva slags saker som "slår". Kanskje politikerne skulle gjøre noe annet enn å løpe etter valgforskerne. De kan jo påta seg rollen som folkelærere, og få velgerne opptatt av saker som virkelig betyr noe. Politikerne skal utfordre velgerne, ikke bare jatte etter, sier Furre.

Han kritiserer i og for seg ikke at man diskuterer skatter og avgifter, men minner om at det er noe som heter verdienes hierarki, at noen verdier har større samfunnsmessig betydning enn andre. Og det er her politikerne må ta styringen.

Protest Steinar Lem i Framtiden i våre hender protesterer i et opprop mot at valgkampen har vært dominert av krav om skatte- og avgiftslettelser. Både Stålsett og Furre har skrevet under dette oppropet.

Lem betegner valgkampen som vulgær-materialistisk, ikke minst fordi folk flest i Norge har dekket sine behov og vel så det.

— Vi må heve blikket. Vi opplever en kronisk forbruksvekst som gjør oss stadig mer bortskjemte og matleie, sier Lem.

Han hevder at 80 prosent av dem som bor i Norge, har nok, eller mer enn nok, til å leve anstendig.

— Erkjenner vi dette, har vi nok millioner i økt verdiskapning til å løse miljøproblemene og bekjempe fattigdommen i verden, i tillegg til å ta oss av skolen, de eldre og helsevesenet, sier lederen i Framtiden i våre hender.