I dag er det ventet at regjeringen legger frem en stortingsproposisjon om den såkalte Rusreform II. Forslaget er at ansvaret for en stor del av rusbehandlingen skal flyttes fra fylkeskommunen til kommunene.

Fagmiljøet er i opprør. Der mener man at dagens mangelfulle tilbud kommer til å bli enda dårligere.

— Nini Stoltenberg sto frem med sitt rusproblem, og både BT og Aftenposten laget artikkelserier om helsetilstanden blant rusmisbrukere i Norge. Høsten 2001 var alle enige om at vi måtte begynne å innse at rusmisbrukere er syke, at også de må omfattes av helselovgivningen. Vi tok et skritt frem, men nå er regjeringen i ferd med å ta et kraftig skritt tilbake, sier Pedersen.

Han er også er direktør for behandlingsinstitusjonen Stiftelsen Bergensklinikkene.

I Rusreform I er det allerede vedtatt at enkelte av behandlingsinstitusjonene skal underlegges staten. Fagmiljøene bak rusbehandlingen i Norge mener det hadde vært fornuftig å legge alle institusjonene under staten, ettersom staten nå har ansvaret for helseforetakene. På den måten ville rusmisbrukere få samme rammevilkår som pasienter med psykiske lidelser eller fysiske plager.

— Dette ville løftet dem bort fra stigmatisering og uverdighet, mener Pedersen.

- Ingen fordeler

Behandlerne ser imidlertid ingen fordeler med å legge mesteparten av landes institusjoner under kommunene.

— De institusjonene som blir lagt under kommunene vil ikke lenger være behandlingsinstitusjoner, men spesialiserte sosiale tjenester. Det faglige miljøet vil i disse institusjonene bli utarmet. Regjeringen har ikke akseptert at det å behandle rusmisbrukere er et eget fag, sier Pedersen.

Og ingen kan påstå at han snakker for sin syke mor. Bergensklinikkene er nemlig et av foretakene som vil havne under statlig ansvar. Ellers er det veldig usikkert hvilke institusjoner som havner hvor.

— Det virker som om de vil legge korttidsbehandling under stat, og langtidsbehandling under kommunene. Da har de i så fall ikke forstått noen ting. Rusbehandling krever tålmodighet, sier Pedersen.

Han mener det er helt unaturlig at kommunene, som i hovedsak tar seg av primærtjenester, nå skal ta seg av en spesialtjeneste.

— Vi vet dessuten at økonomien i mange kommuner er svært dårlig. Vi risikerer i verste fall at noen av institusjonene bare blir lagt ned, og mange av dem vil gå fra å være behandlingssteder til rene omsorgssteder, mener Pedersen.

- Køene vil bli lengre

Han frykter at køene for rusbehandling, som allerede er uakseptabelt lange, bare vil vokse, og at flere vil måtte gå i lengre tid med et alvorlig rusproblem.

— Vi skal tilbake til ordningen med at det er fastlegen som henviser til rusbehandling, men det hjelper lite at de henvises til behandling når det er opp til halvannet års ventetid for å komme til, sier Pedersen.

— Er det absolutt ingen positive sider med denne reformen?

— Jeg kan ikke se noen, og det er ikke mange andre som ser den heller. Jeg vil anslå at 98 prosent av høringsutkastene som er kommet inn, er negative til reformen. Sosial- og helsedirektoratet, Barne- og familiedepartementet og SINTEF er blant noen av de som er kritiske, sier Pedersen.

Han har snakket med representanter fra flere mindre kommuner på Vestlandet om problemstillingen. Mange uttrykker fortvilelse over å måtte ta ansvar for et felt de ikke har kompetanse på.

— Vi har ikke råd til å gjøre denne typen eksperiment, når det vi egentlig har bruk for er et utvidet og bedret tilbud, sier Pedersen.