Utdanningsdepartementet er klageinstans i saker om godkjenning av friskoler og avgjorde fredag ni av 22 klagesaker. De private videregående skolene John Bauer AS og Akademiet videregående skoler får i hovedsak medhold og kan dermed opprette flere hundre flere skoleplasser enn Utdanningsdirektoratet hadde godkjent.

Arbeiderpartiets Trond Giske mener det er manglende politisk folkeskikk av Kristin Clemet (H) å avgjøre klagesaken før regjeringsskiftet.

– Skolepolitikk var en av de sentrale sakene i valgkampen, spesielt privatskoler, og velgerne ga et klart svar om at de ikke ønsker mer av Kristin Clemets privatiseringspolitikk. Mange hundre nye plasser i private skoler medfører færre plasser i den offentlige skolen, og det er en politikk vi er sterkt uenig i, sier Giske, som er tidligere utdanningsminister.

Klagesak

Utdanningsminister Kristin Clemet avviser at hun har tatt en politisk avgjørelse som burde vært overlatt til den nye regjeringen.

– Dette er en klagesak som skal avgjøres uten ugrunnet opphold i henhold til forvaltningsloven. Jeg har verken framskyndet eller forsinket saken, og jeg er blitt overbevist om at saken ville stått nøyaktig likt den 18. oktober når den nye regjeringen har overtatt. Uansett hvem som kommer hit til Utdanningsdepartementet, må han eller hun følge norsk lov, sier Clemet.

Departementet mener det må stilles strengere krav til dokumentasjon av uheldige følger enn direktoratet har lagt til grunn. Fredag avgjorde departementet ni av 22 klagesaker som berører fem fylker: Akershus, Buskerud, Hedmark, Møre og Romsdal og Østfold.

Ikke generelt

Clemet mener de rødgrønne partiene burde være takknemlig over at hun ikke skyver et problem over i fanget på dem.

– Det er helt klart at det ikke er dokumentert tilstrekkelige negative konsekvenser for fylkeskommunene ved etablering av videregående friskoler. Hvorfor Utdanningsdirektoratet mener noe annet, kan jeg ikke kommentere, men dette er en ny lov og det kan ta tid før forståelsen av den fester seg, sier hun.

Hun sier at fylkeskommunenes generelle bekymring over hva som kan skje med det offentlige skoletilbudet, ikke er tilstrekkelig grunn til å avslå søknader om å opprette friskoler eller å redusere antall plasser som godkjennes.

– Fylkeskommunene må gjøre endringer i skoletilbudet hele tiden fordi elevtallet og etterspørselen etter skoleplasser endrer seg. Det er ikke i seg selv noe vesentlig negativt, sier hun.

En seier

Departementets vurdering er at negative følger må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det er blant annet relevant å legge vekt på om etableringene vil medføre en urimelig kostnadskrevende skolestruktur, om det blir kostnadsforskjell mellom ulike videregående opplæringstilbud, om enkelte tilbud bortfaller og om det er mulig å skaffe det nødvendige antallet læreplasser.

– Utdanningsdepartementets beslutning om at friskolene kan ta inn flere elever, er en seier for elevene, mener utdanningspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet Arne Sortevik.

Han sier at formålet med friskoleloven var å sørge for flere friskoleplasser, slik at valgfriheten kommer flest mulig elever til gode.