Statsminister Kjell Magne Bondevik hører dermed til det desiderte mindretallet i sin egen regjering som fortsatt står på nei-siden.

Selv om trepartiregjeringen er bundet av Sem-erklæringen som avviser norsk medlemskap i EU i denne stortingsperioden, viser statsrådenes individuelle holdninger et helt annet bilde.

Ja-folk fra KrF

De ti statsrådene fra Høyre er alle ja-folk, og i tillegg har to statsråder fra Kristelig Folkeparti og Venstre opplyst at de stemte ja til EU ved folkeavstemningen i 1994. Det gjelder barne— og familieminister Laila Dåvøy (KrF) og samferdselsminister Torild Skogsholm (V).

Informasjonssjef i Helsedepartementet Ingrid Vigerust opplyser i dag til NTB at Dagfinn Høybråten stemte nei i 1994, og at han ikke har endret standpunkt siden den gang.

Olje- og energiminister Einar Steensnæs (KrF) og landbruksminister Lars Sponheim (V) er to av statsrådene som med ulike ord - og ved flere anledninger - har signalisert at de står ikke så langt unna et ja-standpunkt. Men offisielt er de nei-folk, på samme måte som for ni år siden.

Lars Sponheim gjorde det senest i et intervju med Aftenposten lørdag klart at han mentalt forbereder seg på norsk EU-medlemskap.

- For lettvint

Steensnæs sier til Bergens Tidende at han til enhver tid er åpen for å vurdere sitt EU-standpunkt. Men han mener fortsatt at Norge er best tjent med å stå utenfor.

— Jeg synes også at det er for lettvint å slå til lyd for en ny medlemskapsdebatt bare på grunnlag av et par meningsmålinger. Jeg vil advare mot å stupe inn i en slik debatt uten at den er skikkelig forberedt, sier han.

— Betyr det at Norge i overskuelig fremtid vil være tjent med EØS-tilknytningen?

— Jeg vet ikke om den fullt ut vil dekke vårt samarbeidsbehov i fremtiden. Men det er ingen grunn til å ynkeliggjøre den, eller til og med å avskrive den, slik jeg ser enkelte forsøker.

Greier å takle Høyre

— Vil det bli en nøtt for regjeringen at mange i Høyre nå ivrer sterkt for å skru opp temperaturen i EU-debatten?

— Jeg har full forståelse for at enkelte i regjeringspartiene har et slikt ønske, men det skal vi greie å takle. Det vil likevel oppstå en ny situasjon hvis ett av partiene initierer en ny medlemskapsdebatt, sier Einar Steensnæs.

Justisminister Odd Einar Dørum (V) har offentlig sagt lite om sitt personlige syn på norsk EU-medlemskap. Men han hører, etter det BT forstår, til pragmatikerne i Venstre som foreløpig står fast på nei-standpunktet.

KrF-topper sier nei

Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF) og statsminister og partifelle Kjell Magne Bondevik er også stødig plassert på nei-siden inntil videre.

Men Svarstad Haugland uttalte til Vårt Land 17. desember i fjor at KrF går ikke automatisk ut av regjeringen dersom EU-saken kommer opp på nytt. Partiet legger opp til bred EU-debatt fremover mot landsmøtet om to år, for «endringene i folket slår også inn hos oss,» sa hun.

Via sin politiske rådgiver får Bergens Tidende opplyst at utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) fortsatt sier nei til EU-medlemskap.