Fra før er det kjent at produsert vann fører til hormonelle endringer hos torsk. — Alkylfenoler er på kort sikt en langt større trussel enn utslippene fra Sellafield, sier havforsker Asbjørn Svardal.

Utslippene av produsert vann, som blant annet inneholder alkylfenoler, øker kraftig i Nordsjøen fordi mange av oljefeltene nærmer seg slutten av sin levetid. Forskere ved Havforskningsinstituttet i Bergen er dypt bekymret etter at de har påvist store kjønnsmessige og hormonelle forstyrrelser hos hann- og hunntorsk som utsettes for produsert vann.

Enkelt forklart blir hanntorsken mer feminin, mens hunntorsken produserer mindre rogn fordi selv svært små doser av alkylfenoler gir lavere østrogenverdier.

Helt nye forsøksfunn viser dessuten at torskens gytetidspunkt blir forskjøvet i tre uker hos torsk som eksponeres for alkylfenoler.

Matmangel

— En slik effekt kan ha meget stor effekt på torskens formeringsevne. Evolusjonen har tilpasset gytingen slik at avkommet får optimal næringstilgang. Forsinket modning av rognen kan i sin tur føre til at avkommet dør av matmangel, slår forsker og seksjonsleder Svardal fast. Resultatene av undersøkelsen publiseres i en prosjektrapport som snart offentliggjøres.

Svardal sier han ble svært overrasket over de påviste effektene på torsken. Nå mener han og forskerkollegene at det haster med å igangsette feltforsøk i sjøen rundt plattformer i Nordsjøen.

Fra før er bestanden av Nordsjøtorsk truet av kollaps på grunn av overfiske.

Ifølge prosjektleder Asbjørn Svardal hviler det nå et stort ansvar på norske myndigheter for å gripe fatt i utslippsproblemet fra pengemaskinene i Nordsjøen.

Motstrebende myndigheter

— Det er ingen overdrivelse å si at Olje- og energidepartementet har vært motstrebende når det gjelder å bevilge penger til forskning på effektene av produsert vann. En ting er i hvert fall sikkert: hadde tilsvarende miljøskadelige utslipp forekommet på land, hadde det blitt tatt affære umiddelbart, sier Svardal. Han mener oljeindustrien selv har vist større vilje enn staten til å gripe fatt i problemet, i hvert fall når det gjelder å bevilge penger til forskning.

— Vi har fått to millioner kroner av departementet til å forske på effektene av disse utslippene. Dette beløpet står ikke i stil til problemets størrelse, for å si det mildt, sier Svardal.

Tier om egne synder

Havforskeren synes det også er påfallende at regjeringen, og særlig miljøvernminister Børge Brende, bruker storsleggen mot den ytre fiende Storbritannia for å få stanset Sellafield-utslippene, mens egne miljøsynder i Nordsjøen i stor grad blir feid under teppet. Svardal mener produsert vann fra plattformene er en langt større trussel mot havmiljøet enn utslippene fra Sellafield, i hvert fall på kort sikt.

Norge er inne i en periode der størrelsen på utslippene av produsert vann fra olje- og gassvirksomheten øker sterkt. I 1993 var utslippene 26 millioner tonn, mens de i fjor er anslått til 120 millioner tonn. I tillegg slipper britene ut om lag dobbelt så mye som Norge, hovedsakelig fordi oljefeltene på britisk sokkel jevnt over er eldre.

Rapporten fra Svardal og hans kolleger på Havforskningsinstituttet viser at utslippene vil fortsette å øke de neste årene.

«Overdrevet»

Det produserte vannet består av en rekke stoffer, deriblant metaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

— Ut fra dagens kunnskap om langtidseffekter, er det grunn til å tro at disse og andre komponenter i det produserte vannet kan ha betydelige negative virkninger på havmiljøet og økosystemer i Nordsjøen. Men også dette er det på tide å undersøke nærmere, mener Svardal.

Representanter for oljeindustrien har tidligere hevdet at faren ved produsert vann er sterkt overdrevet. Blant annet blir det hevdet at problemet er avgrenset til fisk i områdene tett inntil oljeinstallasjonene?

— De har intet vitenskapelig grunnlag eller holdepunkter for å hevde at dette er et lite problem. For det andre er Nordsjøen omtrent blitt perforert med plattformer. Vi vet altfor lite om hvordan utslippene sprer seg og påvirker livet i havet, sier Svardal.

Løsningene

Problemet med produsert vann blir tema under Nordsjøkonferansen i Bergen i mars. Asbjørn Svardal mener miljøvernministrene må bli enige om tiltak som reduserer utslippene kraftig. Det kan gjøres ved forbedret renseteknologi, eller ved såkalt reinjesering det vil si sprøyte det produserte vannet tilbake til reservoarene.

— Reinjesering er dessverre ikke mulig på alle oljefeltene av geologiske årsaker. Desto viktigere er det å utvikle også alternative løsninger, sier Svardal, som etterlyser større politisk vilje til å løse problemet.