Ryggvik, som er ansatt ved Universitetet i Oslo, er kritisk til at norske selskaper opererer i udemokratiske land. Han mener at situasjonen i Algerie krever så omfattende sikkerhetstiltak at vi heller bør dra hjem, skriver Dagsavisen.

Både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener det vil være en seier for terroristene hvis Statoil trekker seg ut av Algerie. Det er ikke Ryggvik enig i. Han mener det er problematisk at man går inn i områder som er veldig politisk vanskelige.

Droner

— Jeg har hørt folk si at Statoil må begynne med droner. Når slike tiltak er neste skritt for å sørge for dine ansattes sikkerhet, da bør du heller stoppe opp og revurdere hva slags samfunn du er i, sier Ryggvik.

Selv om også mange andre norske selskaper er til stede i risikofylte land, mener han at Statoil er i en spesiell situasjon ettersom de ikke er en bedrift som leverer varer, men har eierandeler i langsiktige prosjekter. Han mener at Algerie skiller seg negativt ut fordi Statoils aktivitet her foregår på land, mens selskapet stort sett opererer offshore.

— Det er også derfor de ikke har opplevd så mange lignende situasjoner tidligere, i motsetning til for eksempel Shell og BP. Fordi prosjektene er på land, får man sosiale og politiske spenninger mye tettere innpå seg. Det er ganske nytt for Statoil, sier forskeren.

- Vesten trekker seg ut

Forsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror også at gisselaksjonen i Algerie kan få konsekvenser. Han mener at Statoil og vestlige energiselskaper gradvis vil trekke seg ut fra høyrisikoland i Midtøsten og Afrika.

— Vi vil se en utskifting av selskaper som opererer i land der sikkerhetsrisikoen er stor. Vestlige selskaper vil trekke seg ut, og andre, som kinesiske og russiske selskaper, vil erstatte dem, sier Thune til Dagbladet.

Han viser til at Statoil solgte sin andel i et prosjekt i Irak til russiske Lukoil i fjor. Thune mener at kinesiske og russiske selskaper ser på risikoen ved etablering som mindre fordi det først og fremst er vestlige mål som er utsatt for terror.

Vestlige selskaper vil på sin side kunne konkludere med at utgiftene til sikkerhetsforanstaltninger gjør det mindre økonomisk attraktivt å etablere seg i risikoland.

sz0f49b3.jpg
SCANPIX