Bergens Tidende har punkt for punkt tatt for seg konkrete endringer i skatter, avgifter og ytelser av ulik art som berører vår lommebok fra 1. januar 2006.

Men den såkalte kursendringen som de rød-grønne har varslet vil gi seg små utslag på kort sikt. Gjennomsnittsnordmannen vil verken få bedre eller dårligere råd som følge av regjeringsskiftet. Finansminister Kristin Halvorsen (SV) gir med den ene hånd omtrent det hun rapper til seg med den andre.

Det ble sagt at tidligere finansminister Per-Kristian Foss (H) var ute med revestreker da han foreslo, som en avskjedshilsen i høst, å øke matmomsen fra 11 til 13 prosent. Han visste naturligvis at etterfølgerne i regjeringsapparatet ikke uten videre kunne vende ryggen til den drøye ekstramilliarden i statskassen. Også senterpartifolk trenger statsinntekter til å finansiere andre gode formål.

Resultatet ble at momsøkningen på mat står ved lag, og vil gi en vanlig barnefamilie ca. 1700 kroner i året i høyere matutgifter.

Mindre i kontantstøtte

For barnefamiliene blir det dessuten endringer som slår begge veier fra årsskiftet. For det første blir maksimalprisen foreldrene må betale for å ha et barn i barnehage redusert til 2250 kroner. For de fleste betyr det nesten seks hundrelapper spart.

Barnefamilier som heller baserer seg på å heve kontantstøtte, blir derimot straffet med nesten tilsvarende beløp. For det første blir de årlige ytelsene redusert med ca. 10 prosent, fra 43.884 kr til 39.636 kr, og for det andre kutter man ut kontantstøtten for den måneden barnet fyller tre år.

For småbarnsforeldre — og de som planlegger å bli det - er det også verdt å merke seg at pappapermisjonen blir utvidet fra fem til seks uker fra 1. juli neste år.

Økt minstefradrag

For arbeidstakere med vanlig lønnsinntekt blir det noen hundrelapper i mindre skatt. For folk med millioninntekt, eller noe mindre enn det, kan skatteletten regnes i like mange tusenlapper (noe LO for lengst har kritisert i harde ordelag).

Maksimalbeløpet på minstefradraget øker fra 57.400 kr til 61.100 kr. Toppskatten øker derimot ved at innslagspunktet reduseres både for trinn 1 og trinn 2. For trinn 1 settes det til 394.000 kroner og for trinn 2 til 750.000 kroner. Satsen for trinn 1 går for øvrig ned fra 12 til 9 prosent.

Skattefradraget for fagforeningskontingent går opp fra 1.800 til 2.250 kroner.

Aksjeeiere får svi

Det er «kakser» og velsituerte i ulike kategorier som regjeringen ønsker å beskatte hardere, selv om mange faktisk opplever det motsatte. Kapital og eiendom skal skattes hardere, bl.a. ved at marginalskatten på aksjeinntekter går opp fra 28 til 48 prosent. (Men folk med svært høye inntekter som ikke plasserer penger i verdipapirer, oppnår betydelig skattelette).

I tillegg skal alle som eier hus og hytte og annen fast eiendom notere seg at likningsverdien øker med 25 prosent.

På den annen side øker bostøtten i åtte av landets største byer. Det gjelder bl.a. de vanskeligst stilte som bor i kommunale utleieboliger. Enkelte husstander vil kunne motta opp mot 8.000 kroner mer i bostøtte per år, ved at boutgiftstaket heves med 10.000 kr.

Etter forslag fra Bondevik-regjeringen skulle det innføres 8 prosent moms på hotellovernatting fra årsskiftet, men dette er nå utsatt til 1. september.

Derimot kan alle danseglade se frem til at det alt fra nyttår blir slutt på å betale moms på inngangsbilletten til dansearrangement.

Dyrere å ha moped

For spesielle pasientgrupper med ekstra høye utgifter (fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, helsereiser til utlandet og opptreningsinstitusjoner) blir det såkalte egenandelstak 2 satt ned fra 3.500 til 2.500 kroner.

En del mindre busser og lastebiler under 7,5 tonn skal heretter betale årsavgift på linje med vanlige personbiler - 2.865 kroner fra nyttår. Det betyr en tusenlapp i merutgift. I tillegg må mopedeiere og de som eier traktorer og veteranbiler godta at årsavgiften øker fra 180 kroner til 365 kroner.

De ledige får feriepenger

Samtidig med at den nye regjeringen har fått flertall for at dagens arbeidsmiljølov fortsetter, blir ytelsene til de arbeidsledige økt. For det første blir retten til dagpenger under permittering utvidet fra 26 til 34 uker, som en normalordning. I tillegg skal arbeidsledige igjen få godskrevet opptjening av feriepenger med virkning fra 1. juli.

Et nytt viktig prinsipielt punkt i arveavgiftsloven trer i kraft fra årsskiftet: I dag er bare samboere som har felles barn fritatt for arveavgift, på lik linje med ektefeller. Heretter skal også samboere uten felles barn være fritatt avgift på arv og gave til hverandre, så sant de har bodd sammen i minst to år.